Lucas 19 - Bíblia Online

E GESÙ, essendo entrato in Gerico, passava per la città. 
Ed ecco un uomo, detto per nome Zaccheo, il quale era il capo de’ pubblicani, ed era ricco; 
e cercava di veder Gesù, per saper chi egli era; ma non poteva per la moltitudine, perciocchè egli era piccolo di statura. 
E corse innanzi, e salì sopra un sicomoro, per vederlo; perciocchè egli avea da passare per quella via. 
E come Gesù fu giunto a quel luogo, alzò gli occhi, e lo vide, e gli disse: Zaccheo, scendi giù prestamente, perciocchè oggi ho ad albergare in casa tua. 
Ed egli scese prestamente, e lo ricevette con allegrezza. 
E tutti, veduto ciò, mormoravano, dicendo: Egli è andato ad albergare in casa d’un uomo peccatore. 
E Zaccheo, presentatosi al Signore, gli disse: Signore, io dono la metà di tutti i miei beni a’ poveri; e se ho frodato alcuno, io gliene fo la restituzione a quattro doppi. 
E Gesù gli disse: Oggi è avvenuta salute a questa casa; poichè anche costui è figliuol d’Abrahamo. 
Perciocchè il Figliuol dell’uomo è venuto per cercare, e per salvare ciò ch’era perito 
OR ascoltando essi queste cose, Gesù soggiunse, e disse una parabola; perciocchè egli era vicino a Gerusalemme, ed essi stimavano che il regno di Dio apparirebbe subito in quello stante. Disse adunque: 
Un uomo nobile andò in paese lontano, per prender la possession d’un regno, e poi tornare. 
E chiamati a sè dieci suoi servitori, diede loro dieci mine, e disse loro: Trafficate, finchè io venga. 
Or i suoi cittadini l’odiavano, e gli mandarono dietro un’ambasciata, dicendo: Noi non vogliamo che costui regni sopra di noi. 
Ed avvenne che quando egli fu ritornato, dopo aver presa la possessione del regno, comandò che gli fosser chiamati que’ servitori, a’ quali avea dati i denari, acciocchè sapesse quanto ciascuno avea guadagnato trafficando. 
E il primo si presentò, dicendo: Signore, la tua mina ne ha guadagnate altre dieci. 
Ed egli gli disse: Bene sta, buon servitore; perciocchè tu sei stato leale in cosa minima, abbi podestà sopra dieci città. 
Poi venne il secondo, dicendo: Signore, la tua mina ne ha guadagnate cinque. 
Ed egli disse ancora a costui: E tu sii sopra cinque città. 
Poi ne venne un altro, che disse: Signore, ecco la tua mina, la quale io ho tenuta riposta in uno sciugatoio. 
Perciocchè io ho avuto tema di te, perchè tu sei uomo aspro, e togli ciò che non hai messo, e mieti ciò che non hai seminato. 
E il suo signore gli disse: Io ti giudicherò per la tua propria bocca, malvagio servitore; tu sapevi che io sono uomo aspro, che tolgo ciò che non ho messo, e mieto ciò che non ho seminato; 
perchè dunque non desti i miei denari a’ banchieri, ed io, al mio ritorno, li avrei riscossi con frutto? 
Allora egli disse a coloro ch’erano ivi presenti: Toglietegli la mina, e datela a colui che ha le dieci mine. 
Ed essi gli dissero: Signore, egli ha dieci mine. 
Perciocchè io vi dico, che a chiunque ha sarà dato; ma, a chi non ha, eziandio quel ch’egli ha gli sarà tolto. 
Oltre a ciò, menate qua que’ miei nemici, che non hanno voluto che io regnassi sopra loro, e scannateli in mia presenza 
ORA, avendo dette queste cose, egli andava innanzi, salendo in Gerusalemme. 
E come egli fu vicin di Betfage, e di Betania, presso al monte detto degli Ulivi, mandò due de’ suoi discepoli, dicendo: 
Andate nel castello, che è qui di rincontro; nel quale essendo entrati, troverete un puledro d’asino legato, sopra il quale niun uomo giammai montò; scioglietelo, e menatemelo. 
E se alcun vi domanda perchè voi lo sciogliete, ditegli così: Perciocchè il Signore ne ha bisogno. 
E coloro ch’erano mandati andarono, e trovarono come egli avea lor detto. 
E come essi scioglievano il puledro, i padroni d’esso dissero loro: Perchè sciogliete voi quel puledro? 
Ed essi dissero: Il Signore ne ha bisogno. 
E lo menarono a Gesù; e gettaron le lor vesti sopra il puledro, e vi fecero montar Gesù sopra. 
E mentre egli camminava, stendevan le lor veste nella via. 
E come egli già era presso della scesa del monte degli Ulivi, tutta la moltitudine de’ discepoli con allegrezza prese a lodare Iddio con gran voce, per tutte le potenti operazioni che avean vedute; 
dicendo: Benedetto sia il Re che viene nel nome del Signore; pace in cielo, e gloria ne’ luoghi altissimi! 
Ed alcuni de’ Farisei d’infra la moltitudine gli dissero: Maestro, sgrida i tuoi discepoli! 
Ed egli, rispondendo, disse loro: Io vi dico che se costoro si tacciono, le pietre grideranno 
E come egli fu presso della città, veggendola, pianse sopra lei, dicendo: 
Oh! se tu ancora, almeno in questo giorno, avessi riconosciute le cose appartenenti alla tua pace! ma ora, esse son nascoste agli occhi tuoi. 
Perciocchè ti sopraggiungeranno giorni, ne’ quali i tuoi nemici ti faranno degli argini attorno, e ti circonderanno, e ti assedieranno d’ogn’intorno. 
Ed atterreranno te, e i tuoi figliuoli dentro di te; e non lasceranno in te pietra sopra pietra; perciocchè tu non hai riconosciuto il tempo della tua visitazione. 
POI, entrato nel tempio, prese a cacciare coloro che vendevano, e che comperavano in esso; 
dicendo loro: Egli è scritto: La casa mia è casa di orazione; ma voi ne avete fatta una spelonca di ladroni. 
Ed ogni giorno egli insegnava nel tempio. Ed i principali sacerdoti, e gli Scribi, e i capi del popolo cercavano di farlo morire. 
E non trovavano che cosa potesser fare, perciocchè tutto il popolo pendeva dalla sua bocca, ascoltandolo 

Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen. 
Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann. 
Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst. 
Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi. 
Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus. 
Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede. 
Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann! 
Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen. 
Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn; 
for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. 
Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne. 
Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen. 
Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen. 
Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss. 
Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet. 
Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund. 
Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer. 
Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund. 
Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer! 
Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ; 
for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde. 
Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde; 
hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter. 
Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund! 
- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! - 
Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. 
Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine! 
Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem. 
Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa: 
Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit! 
Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den. 
Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem. 
Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen? 
De sa: Herren har bruk for den. 
Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den. 
Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien. 
Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa: 
Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste! 
Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler! 
Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope. 
Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa: 
Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine. 
For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider, 
og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid. 
Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der, 
og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule. 
Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien. 
Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham. 

Lucas 20

Veja também

O que a Bíblia diz sobre se tocar?

5 maneiras de glorificar o trabalho em nome de Deus