Neemias 7 - Bíblia Online

Ora, dopo che le mura furono riedificate, e che io ebbi posate le reggi, e che furono costituiti i portinai, i cantori ed i Leviti ne’ loro ufficii, 
io commisi la guardia di Gerusalemme ad Hanani, mio fratello; e ad Hanania, mastro del palazzo conciossiachè veramente egli fosse uomo leale, e temesse Iddio più che molti altri; 
e dissi loro: Non apransi le porte di Gerusalemme, finchè il sole non si cominci a riscaldare; e mentre quelli che avranno fatta la guardia saranno ancora quivi presenti, serrinsi le porte, ed abbarratele voi; ed oltre a ciò, dispongansi le guardie degli abitanti di Gerusalemme, ciascuno alla sua vicenda, e ciascuno dirimpetto alla sua casa. 
Or la città era ampia e grande, e vi era poco popolo dentro, e le case non erano riedificate 
E L’IDDIO mio mi mise in cuore d’adunar gli uomini notabili, i magistrati, e il popolo, per descriverli secondo le lor genealogie. Ed io trovai il libro della descrizione di quelli che erano ritornati la prima volta; ed in esso trovai scritto così: 
Questi son quei della provincia che ritornarono dalla cattività, d’infra i prigioni che Nebucadnesar, re di Babilonia, trasportò; ed i quali se ne rivennero in Gerusalemme, e in Giuda, ciascuno alla sua città; 
i quali vennero con Zorobabel, Iesua, Neemia, Azaria, Raamia, Nahamani, Mardocheo, Bilsan, Misperet, Bigvai, Nehum, e Baana. Il numero degli uomini del popolo d’Israele, era questo: 
I figliuoli di Paros erano duemila censettantadue; 
i figliuoli di Sefatia, trecensettantadue; 
i figliuoli di Ara, seicencinquantadue; 
i figliuoli di Pahat-Moab, divisi ne’ figliuoli di Iesua, e di Ioab, duemila ottocendiciotto; 
i figliuoli di Elam, mille dugencinquantaquattro; 
i figliuoli di Zattu, ottocenquarantacinque; 
i figliuoli di Zaccai, settecensessanta; 
i figliuoli di Binnui, seicenquarantotto; 
i figliuoli di Bebai, seicenventotto; 
i figliuoli di Azgad, duemila trecenventidue; 
i figliuoli di Adonicam, seicensessantasette; 
i figliuoli di Bigvai, duemila sessantasette; 
i figliuoli di Adin, seicencinquantacinque; 
i figliuoli di Ater, per Ezechia, novantotto; 
i figliuoli di Hasum, trecenventotto; 
i figliuoli di Besai, trecenventiquattro; 
i figliuoli di Harif, centododici; 
i figliuoli di Ghibon, novantacinque; 
gli uomini di Bet-lehem e di Netofa, centottantotto; 
gli uomini di Anatot, cenventotto; 
gli uomini di Bet-azmavet, quarantadue; 
gli uomini di Chiriat-iearim, di Chefira, e di Beerot, settecenquarantatrè; 
gli uomini di Rama e di Gheba, seicenventuno; 
gli uomini di Micmas, cenventidue; 
gli uomini di Betel e d’Ai, cenventitrè; 
gli uomini dell’altra Nebo, cinquantadue; 
i figliuoli d’un altro Elam, mille dugencinquantaquattro; 
i figliuoli di Harim, trecenventi; 
i figliuoli di Gerico, trecenquarantacinque; 
i figliuoli di Lod, di Hadid, e d’Ono, settecenventuno; 
i figliuoli di Senaa, tremila novecentrenta. 
De’ sacerdoti: i figliuoli di Iedaia, della famiglia di Iesua, novecensettantatrè; 
i figliuoli d’Immer, mille cinquantadue; 
i figliuoli di Pashur, mille dugenquarantasette; 
i figliuoli di Harim, mille diciassette. 
De’ Leviti: i figliuoli di Iesua, e di Cadmiel, d’infra i figliuoli di Hodeva, settantaquattro. 
De’ cantori: i figliuoli di Asaf, cenquarantotto. 
De’ portinai: i figliuoli di Sallum, i figliuoli di Ater, i figliuoli di Talmon, i figliuoli di Accub, i figliuoli di Hatita, ed i figliuoli di Sobai, centrentotto. 
De’ Netinei: i figliuoli di Siha, i figliuoli di Hasufa, i figliuoli di Tabbaot, 
i figliuoli di Cheros, i figliuoli di Sia, i figliuoli di Padon, 
i figliuoli di Lebana, i figliuoli di Hagaba, i figliuoli di Salmai, 
i figliuoli di Hanan, i figliuoli di Ghiddel, i figliuoli di Gahar, 
i figliuoli di Reaia, i figliuoli di Resin, i figliuoli di Necoda, 
i figliuoli di Gazzam, i figliuoli di Uzza, i figliuoli di Pasea, 
i figliuoli di Besai, i figliuoli di Meunim, i figliuoli di Nefisesim, 
i figliuoli di Bacbuc, i figliuoli di Hacufa, i figliuoli di Harhur, 
i figliuoli di Baslit, i figliuoli di Mehida, i figliuoli di Harsa, 
i figliuoli di Barcos, i figliuoli di Sisera, i figliuoli di Tema, 
i figliuoli di Nesia, i figliuoli di Hatifa. 
De’ figliuoli de’ servi di Salomone: i figliuoli di Sotai, i figliuoli di Soferet, i figliuoli di Perida, 
i figliuoli di Iaala, i figliuoli di Darcon, i figliuoli di Ghiddel, 
i figliuoli di Sefatia, i figliuoli di Hattil, i figliuoli di Pocheret-hassebaim, i figliuoli di Amon. 
Tutti i Netinei, e i figliuoli de’ servi di Salomone, erano trecennovantadue. 
Or costoro, cioè Cherub, Addon ed Immer, i quali vennero di Tel-mela, e di Tel-harsa, non poterono dimostrar la casa loro paterna, nè la lor progenie se erano Israeliti. 
Come anche i figliuoli di Delaia, i figliuoli di Tobia, i figliuoli di Necoda, in numero di seicenquarantadue. 
E de’ sacerdoti, i figliuoli di Habaia, i figliuoli di Cos, i figliuoli di Barzillai, il quale prese per moglie una delle figliuole di Barzillai Galaadita, e si chiamò del nome loro. 
Costoro cercarono il nome loro scritto fra quelli ch’erano descritti nelle genealogie, ma non furono trovati; laonde furono appartati dal sacerdozio, come persone non consacrate. 
Ed Hattirsata disse loro che non mangiassero delle cose santissime, finchè si presentasse un sacerdote con Urim e Tummim. 
Questa raunanza, tutta insieme, era di quarantaduemila trecensessanta; 
oltre a’ lor servi e serve, ch’erano settemila trecentrentasette, fra i quali v’erano dugenquarantacinque cantori e cantatrici. 
I lor cavalli erano settecentrentasei; i lor muli dugenquarantacinque; 
i cammelli quattrocentrentacinque; gli asini seimila settecenventi. 
Or una parte de’ capi delle famiglie paterne fecero doni per l’opera. Hattirsata diede nel tesoro mille dramme d’oro, cinquanta bacini, e cinquecentrenta robe da sacerdoti. 
Ed altri dei capi delle famiglie paterne diedero nel tesoro della fabbrica ventimila dramme d’oro, e duemila dugento mine d’argento. 
E ciò che il rimanente del popolo diede, fu ventimila dramme d’oro, e duemila mine d’argento, e sessantasette robe da sacerdoti. 
E i sacerdoti, e i Leviti, e i portinai, e i cantori, e que’ del popolo, e i Netinei, e in somma tutto Israele, abitarono nelle lor città; e il settimo mese essendo giunto, i figliuoli d’Israele erano nelle lor città 

Da nu muren var bygget, satte jeg inn dørene, og dørvokterne og sangerne og levittene blev satt til sin gjerning. 
Og jeg satte min bror Hanani til befalingsmann over Jerusalem og sammen med ham Hananja, borgens høvedsmann; for han var en pålitelig mann og gudfryktig fremfor de fleste. 
Og jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen brenner hett, og mens de* ennu står der, skal dørene lukkes og tillåses, og det skal settes ut vakter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver utenfor sitt hus. / {* dørvokterne.} 
Byen var vid og stor, men folket i den var fåtallig, og ingen nye hus var bygget. 
Da gav min Gud mig i sinne å samle de fornemste og forstanderne og folket for å innføres i ættelister, og jeg fant boken med ættelistene over dem som først hadde draget hjem, og der fant jeg skrevet: 
Dette er de menn fra landskapet Juda som drog hjem fra fangenskapet i det fremmede land - de som kongen i Babel Nebukadnesar hadde bortført, og som nu er vendt tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by, 
de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemias, Asarja, Ra'amja, Nahamani, Mordekai, Bilsan, Misperet, Bigvai, Nehum, Ba'ana. Dette er tallet på mennene av Israels folk: 
Paros' barn, to tusen ett hundre og to og sytti; 
Sefatjas barn, tre hundre og to og sytti; 
Arahs barn, seks hundre og to og femti; 
Pahat-Moabs barn av Josvas og Joabs efterkommere, to tusen åtte hundre og atten; 
Elams barn, tusen to hundre og fire og femti; 
Sattus barn, åtte hundre og fem og firti; 
Sakkais barn, syv hundre og seksti; 
Binnuis barn, seks hundre og åtte og firti; 
Bebais barn, seks hundre og åtte og tyve; 
Asgads barn, to tusen tre hundre og to og tyve; 
Adonikams barn, seks hundre og syv og seksti; 
Bigvais barn, to tusen og syv og seksti; 
Adins barn, seks hundre og fem og femti; 
Aters barn av Esekias' ætt, åtte og nitti; 
Hasums barn, tre hundre og åtte og tyve; 
Besais barn, tre hundre og fire og tyve; 
Harifs barn, hundre og tolv; 
Gibeons barn, fem og nitti; 
mennene fra Betlehem og Netofa, hundre og åtte og åtti; 
mennene fra Anatot, hundre og åtte og tyve; 
mennene fra Bet-Asmavet, to og firti; 
mennene fra Kirjat-Jearim, Kefira og Be'erot, syv hundre og tre og firti; 
mennene fra Rama og Geba, seks hundre og en og tyve; 
mennene fra Mikmas, hundre og to og tyve; 
mennene fra Betel og Ai, hundre og tre og tyve; 
mennene fra det annet Nebo, to og femti; 
den annen Elams barn, tusen to hundre og fire og femti; 
Harims barn, tre hundre og tyve; 
Jerikos barn, tre hundre og fem og firti; 
Lods, Hadids og Onos barn, syv hundre og en og tyve; 
Sena'as barn, tre tusen ni hundre og tretti. 
Av prestene: Jedajas barn av Josvas hus, ni hundre og tre og sytti; 
Immers barn, tusen og to og femti; 
Pashurs barn, tusen to hundre og syv og firti; 
Harims barn, tusen og sytten. 
Av levittene: Josvas barn av Kadmiels ætt, av Hodevas barn, fire og sytti. 
Av sangerne: Asafs barn, hundre og åtte og firti. 
Av dørvokterne: Sallums barn, Aters barn, Talmons barn, Akkubs barn, Hatitas barn, Sobais barn, hundre og åtte og tretti. 
Av tempeltjenerne: Sihas barn, Hasufas barn, Tabbaots barn, 
Keros' barn, Sias barn, Padons barn, 
Lebanas barn, Hagabas barn, Salmais barn, 
Hanans barn, Giddels barn, Gahars barn, 
Reajas barn, Resins barn, Nekodas barn, 
Gassams barn, Ussas barn, Paseahs barn, 
Besais barn, Me'unims barn, Nefussims barn, 
Bakbuks barn, Hakufas barn, Harhurs barn, 
Baslits barn, Mehidas barn, Harsas barn, 
Barkos' barn, Siseras barn, Tamahs barn, 
Nesiahs barn, Hatifas barn. 
Av Salomos tjeneres barn: Sotais barn, Soferets barn, Peridas barn, 
Ja'alas barn, Darkons barn, Giddels barn, 
Sefatjas barn, Hattils barn, Pokeret-Hasseba'ims barn, Amons barn. 
Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres barn var tilsammen tre hundre og to og nitti. 
Og dette er de som drog hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addon og Immer, men ikke kunde opgi sin familie og sin ætt, om de var av Israel: 
Delajas barn, Tobias' barn, Nekodas barn, seks hundre og to og firti, 
og av prestene: Hobajas barn, Hakkos' barn, Barsillais barn, han som hadde tatt en av gileaditten Barsillais døtre til hustru og var blitt opkalt efter dem. 
Disse lette efter sine ættelister, men de fantes ikke; de blev da utelukket fra prestedømmet som uverdige dertil, 
og stattholderen sa til dem at de ikke skulde ete av det høihellige før det fremstod en prest med urim og tummim. 
Hele menigheten var i alt to og firti tusen tre hundre og seksti 
foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og syv og tretti. De hadde også med sig to hundre og fem og firti sangere og sangerinner. 
De hadde syv hundre og seks og tretti hester, to hundre og fem og firti mulesler, 
fire hundre og fem og tretti kameler og seks tusen syv hundre og tyve asener. 
Nogen av familiehodene gav gaver til arbeidet. Stattholderen gav til kassen tusen dariker i gull, dessuten femti skåler og fem hundre og tretti prestekjortler. 
Og nogen av familiehodene gav til arbeidskassen tyve tusen dariker i gull og to tusen og to hundre miner i sølv. 
Og det som resten av folket gav, var tyve tusen dariker i gull og to tusen miner i sølv og dessuten syv og seksti prestekjortler. 
Både prestene og levittene og dørvokterne og sangerne og nogen av det menige folk og tempeltjenerne og hele Israel ellers bosatte sig i sine byer. Da den syvende måned kom, bodde Israels barn i sine byer. 

Neemias 8

Veja também

A justiça de Deus: como se manifesta?

10 versículos sobre esperança para lembrar que Deus tem um plano para sua vida