Números 31 - Bíblia Online

POI il Signore parlò a Mosè, dicendo: 
Fa’ la vendetta de’ figliuoli d’Israele sopra i Madianiti; e poi tu sarai raccolto a’ tuoi popoli. 
E Mosè parlò al popolo, dicendo: Mettasi in ordine un certo numero di voi, per andare alla guerra, e vadano contro a Madian, per far la vendetta del Signore sopra Madian. 
Mandate a questa guerra mille uomini per ciascuna di tutte le tribù d’Israele. 
Così furono dati mille uomini per ciascuna tribù, d’infra le migliaia d’Israele, che furono in tutto dodicimila uomini in ordine per la guerra. 
E Mosè mandò alla guerra que’ mille uomini di ciascuna tribù, e con loro Finees, figliuolo del Sacerdote Eleazaro, il quale avea in mano gli arredi del Santuario, e le trombe da sonare 
Ed essi fecero guerra contro a Madian, siccome il Signore avea comandato a Mosè, e uccisero tutti i maschi. 
Uccisero ancora fra’ loro uccisi i re di Madian, Evi, e Rechem, e Sur, e Hur, e Reba, i cinque re di Madian; uccisero eziando con la spada Balaam, figliuolo di Beor. 
E i figliuoli d’Israele ne menarono prigioni le donne di Madian, e i lor piccoli fanciulli; e predarono tutto il lor grosso e minuto bestiame, e tutte le lor facoltà. 
E bruciarono col fuoco tutte le lor città, nelle loro stanze; e tutte le lor castella. 
E presero tutte le spoglie e tutta la preda, così degli uomini, come degli animali. 
E addussero a Mosè e al Sacerdote Eleazaro, e alla raunanza de’ figliuoli d’Israele, i prigioni e la preda, e le spoglie, nel campo, nelle campagne di Moab, che sono lungo il Giordano di Gerico 
E Mosè, e il Sacerdote Eleazaro e tutti i Capi della raunanza, uscirono loro incontro fuor del campo. 
E Mosè si adirò gravemente contro a’ condottieri dell’esercito, Capi di migliaia, e Capi di centinaia, che ritornavano da quella guerra. 
E Mosè disse loro: Avete voi scampata la vita a tutte le femmine? 
Ecco, esse furono quelle che, secondo la parola di Balaam, servirono a porgere a’ figliuoli d’Israele cagione di misfatto contro al Signore, nel fatto di Peor; onde fu quella piaga nella raunanza del Signore. 
Ora dunque uccidete tutti i maschi d’infra i piccoli fanciulli; uccidete parimente ogni femmina che ha conosciuto carnalmente uomo. 
E serbatevi in vita tutte le femmine che son di piccola età, le quali non hanno conosciuto carnalmente uomo. 
E voi, campeggiate per sette giorni fuor del campo. Ogni persona, così d’infra voi, come d’infra i vostri prigioni, che avrà ucciso alcuno, e avrà tocco alcuno ucciso, purifichisi al terzo, e al settimo giorno. 
Purificate parimente ogni vestimento, e ogni arnese fatto di pelle, e ogni lavorio fatto di pel di capra, e ogni vasello di legno. 
E il Sacerdote Eleazaro disse alla gente di guerra, ch’era andata a quella guerra: Questo è lo statuto di legge che il Signore ha comandato a Mosè. 
Ma fate passar per lo fuoco l’oro, l’argento, il rame, il ferro, lo stagno, e il piombo, 
e in somma tutto ciò che può portare il fuoco; e così sarà netto; ma pure ancora sia purificato con l’acqua di purificazione; e tutto ciò che non può portare il fuoco, fatelo passar per l’acqua. 
E lavate i vostri vestimenti al settimo giorno, e sarete netti, e poi potrete entrar nel campo 
Il Signore parlò ancora a Mosè, dicendo: 
Tu, e il Sacerdote Eleazaro, e i Capi delle nazioni paterne della raunanza, levate la somma delle persone che sono state menate prigioni, e del bestiame ch’è stato predato; 
e partisci la preda per la metà, fra la gente di guerra ch’è andata a questa guerra, e tutta la raunanza. 
E leva, della gente di guerra, ch’è andata a questa guerra, un tributo per lo Signore, una testa di cinquecento, degli uomini, de’ buoi, degli asini, e delle pecore. 
Prendete quel tributo della metà che appartiene loro; e dallo al Sacerdote Eleazaro per un’offerta al Signore. 
E, della metà appartenente ai figliuoli d’Israele, prendi uno, tratto di cinquanta, degli uomini, de’ buoi, degli asini, delle pecore, e in somma di tutto il bestiame; e da’ quelli a’ Leviti che fanno la fazione del Tabernacolo del Signore. 
E Mosè e il Sacerdote Eleazaro fecero come il Signore avea comandato a Mosè. 
Or la preda, cioè il rimasto della preda, che la gente ch’era andata a quella guerra avea fatta, fu di seicensettanta cinquemila pecore, 
e di settantaduemila buoi, 
e di settantunmila asini. 
E quanto all’anime umane, le femmine che non aveano carnalmente conosciuto uomo, furono in tutto trentaduemila anime. 
E la metà, cioè la parte di coloro ch’erano andati a quella guerra, fu di trecentrenta settemila cinquecento pecore, 
delle quali il tributo per lo Signore fu di seicensettanta cinque pecore; 
e di trentaseimila buoi, de’ quali il tributo per lo Signore fu di settantadue buoi; 
e di trentamila cinquecento asini, de’ quali il tributo per lo Signore fu di sessantun asini; 
e di sedicimila anime umane; delle quali il tributo per lo Signore fu di trentadue anime. 
E Mosè diede il tributo, levato per offerta al Signore, al Sacerdote Eleazaro, come il Signore gli avea comandato. 
E della metà appartenente a’ figliuoli d’Israele, secondo che Mosè avea partito per metà, fra loro, e quelli ch’erano andati a quella guerra; 
or la metà appartenente alla raunanza fu di trecentrenta settemila cinquecento pecore, 
e di trentaseimila buoi, 
e di trentamila cinquecento asini, 
e di sedicimila anime umane; 
di questa metà, appartenente a’ figliuoli d’Israele, Mosè prese uno, tratto di cinquanta, così degli uomini, come degli animali; e diede quelli a’ Leviti che fanno la fazione del Tabernacolo del Signore; come il Signore avea comandato a Mosè 
E i condottieri delle migliaia di quell’esercito, Capi di migliaia, e Capi di centinaia, si accostarono a Mosè; 
e gli dissero: I tuoi servitori hanno fatta la rassegna della gente di guerra ch’era sotto la nostra condotta, e non ne manca pure uno. 
Perciò noi offeriamo per offerta al Signore, ciascuno ciò che gli è caduto in mano, di vasellamenti d’oro, di cerchielli da gamba, di maniglie, d’anella, e di fermagli, per pagare il riscatto delle nostre persone, davanti al Signore. 
E Mosè e il Sacerdote Eleazaro presero da loro tutto quell’oro, tutto lavorato in vasellamenti, e monili. 
E tutto l’oro dell’offerta, che fu offerto al Signore da’ Capi delle migliaia, e da’ Capi delle centinaia, fu di peso di sedicimila settecencinquanta sicli. 
Ma la gente di guerra guardò per sè ciò che ciascuno avea predato. 
E Mosè e il Sacerdote Eleazaro presero quell’oro da’ Capi delle migliaia, e delle centinaia, e lo portarono nel Tabernacolo della convenenza, per ricordanza per li figliuoli d’Israele, nel cospetto del Signore 

Og Herren talte til Moses og sa: 
Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Derefter skal du samles til dine fedre. 
Da talte Moses til folket og sa: La nogen av eder ruste sig til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian; 
tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal I sende ut til strid. 
Så blev der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme - tolv tusen, rustet til strid. 
Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene. 
Og de stred mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alt mannkjønn ihjel. 
Og blandt dem de slo ihjel, var også Midians konger, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, slo de ihjel med sverdet. 
Og Israels barn førte Midians kvinner og deres barn bort som fanger, og alle deres kløvdyr og all deres buskap og alt deres gods gjorde de til bytte. 
Og alle deres byer overalt hvor de bodde, og alle deres teltleire brente de op med ild. 
Og de tok alt byttet og alt det de hadde røvet, både folk og fe, 
og de førte fangene og byttet og det de hadde røvet, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns menighet, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko. 
Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk dem i møte utenfor leiren. 
Men Moses blev vred på dem som var satt over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget. 
Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve? 
Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet. 
Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn. 
Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til. 
Og så skal I holde eder utenfor leiren i syv dager! Enhver av eder som har slått nogen ihjel, og enhver som har rørt ved en som er slått ihjel, skal rense sig på den tredje og på den syvende dag - både I og eders fanger . 
Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av gjetehår, og alle trekar skal I rense. 
Og Eleasar, presten, sa til stridsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbud som Herren har gitt Moses: 
Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly, 
alt som tåler ild, skal I la gå gjennem ilden, så blir det rent; men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal I la gå gjennem vann. 
Og den syvende dag skal I tvette eders klær, så blir I rene; og derefter kan I komme inn i leiren. 
Og Herren sa til Moses: 
Ta tall på hele det bortførte bytte, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier. 
Og du skal dele byttet i to deler mellem krigsfolket som drog ut i striden, og hele menigheten. 
Og du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som drog ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet. 
Dette skal I ta av den halvdel som tilfaller krigsfolket; og du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren. 
Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet - av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel. 
Og Moses og Eleasar, presten, gjorde således som Herren hadde befalt Moses. 
Og byttet - det som var tilovers av alt det som stridsfolket hadde røvet - var: av småfe seks hundre og fem og sytti tusen 
og av storfe to og sytti tusen 
og av asener en og seksti tusen. 
Og av mennesker - kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn - var det i alt to og tretti tusen. 
Halvdelen av dette - den del som falt på stridsmennene - var: av småfeet tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre, 
så avgiften til Herren av småfeet blev seks hundre og fem og sytti, 
og av storfeet seks og tretti tusen, og avgiften derav til Herren to og sytti, 
og av asener tretti tusen og fem hundre, og avgiften derav til Herren en og seksti, 
og av mennesker seksten tusen, og avgiften derav til Herren to og tretti. 
Og Moses gav avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, således som Herren hadde befalt Moses. 
Den halvdel som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del - 
den halvdel som tilfalt menigheten - var: av småfe tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre 
og av storfe seks og tretti tusen 
og av asener tretti tusen og fem hundre 
og av mennesker seksten tusen. 
Av denne halvdel - den som tilfalt Israels barn - tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses. 
Så gikk de som var satt over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, frem for Moses 
og sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på krigsfolkene som stod under vår befaling, og det fattedes ikke én mann av oss. 
Derfor bærer vi frem som gave til Herren hvad enhver av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, ørenringer og kulekjeder; det skal være til soning for oss for Herrens åsyn. 
Og Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alle slags fint arbeidede ting. 
Og hele den gave av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre avgav til Herren, var seksten tusen, syv hundre og femti sekel. 
Men stridsmennene hadde og hver for sig vunnet bytte. 
Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, forat det skulde minne om Israels barn for Herrens åsyn. 

Números 32

Veja também

7 versículos sobre proteção divina para tempos de incerteza

A história do nascimento de Jesus Cristo