1 Cantico di Salmo di Davide IL mio cuore è disposto, o Dio, Ed anche la mia gloria; io canterò, e salmeggerò.

2 Saltero, e cetera, destati; Io mi risveglierò all’alba.

3 Io ti celebrerò fra i popoli, o Signore, E ti salmeggerò fra le nazioni.

4 Perciocchè la tua benignità è grande, disopra il cielo; E la tua verità aggiunge infino alle nuvole.

5 Innalzati, o Dio, sopra i cieli; Ed innalzisi la tua gloria sopra tutta le terra;

6 Acciocchè i tuoi diletti sieno liberati; Salvami colla tua destra, e rispondimi.

7 Iddio ha parlato per la sua santità; io trionferò, Io spartirò Sichem, e misurerò la valle di Succot.

8 Mio è Galaad, mio è Manasse; Ed Efraim è la forza del mio capo; Giuda è il mio legislatore;

9 Moab è la caldaia del mio lavatoio; Io getterò le mie scarpe sopra Edom; Io trionferò della Palestina con voci di allegrezza.

10 Chi mi condurrà nella città della fortezza? Chi mi menerà fino in Edom?

11 Non sarai desso tu, o Dio, che ci avevi scacciati, E non uscivi più fuori, o Dio, co’ nostri eserciti?

12 Dacci aiuto, per uscir di distretta; Perciocchè il soccorso degli uomini è vanità.

13 Coll’aiuto di Dio noi faremo prodezze; Ed egli calpesterà i nostri nemici

1 En sang, en salme av David.

2 Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære*. / {* d.e. sjel.}

3 Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.

4 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.

5 For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.

6 Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!

7 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!

8 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

9 Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.

11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.