1 BEATI coloro che sono intieri di via, Che camminano nella Legge del Signore.
2 Beati coloro che guardano le sue testimonianze, Che lo cercano con tutto il cuore;
3 I quali eziandio non operano iniquità; Anzi camminano nelle sue vie
4 Tu hai ordinato che i tuoi comandamenti Sieno strettamente osservati.
5 Oh! sieno pure addirizzate le mie vie, Per osservare i tuoi statuti.
6 Allora io non sarò svergognato, Quando io riguarderò a tutti i tuoi comandamenti
7 Io ti celebrerò con dirittura di cuore, Quando io avrò imparate le leggi della tua giustizia.
8 Io osserverò i tuoi statuti; Non abbandonarmi del tutto
9 Come renderà il fanciullo la sua via pura? Prendendo guardia ad essa secondo la tua parola
10 Io ti ho cercato con tutto il mio cuore; Non lasciarmi deviar da’ tuoi comandamenti
11 Io ho riposta la tua parola nel mio cuore; Acciocchè io non pecchi contro a te
12 Tu sei benedetto, o Signore; Insegnami i tuoi statuti
13 Io ho colle mie labbra raccontate Tutte le leggi della tua bocca.
14 Io gioisco nella via delle tue testimonianze, Come per tutte le ricchezze del mondo.
15 Io ragiono de’ tuoi comandamenti, E riguardo a’ tuoi sentieri.
16 Io mi diletto ne’ tuoi statuti; Io non dimenticherò le tue parole
17 Fa’ del bene al tuo servitore, Ed io viverò, ed osserverò la tua parola
18 Apri gli occhi miei, ed io riguarderò Le maraviglie della tua Legge
19 Io son forestiere in terra; Non nascondermi i tuoi comandamenti
20 L’anima mia si stritola di affezione Alle tue leggi in ogni tempo
21 Tu sgridi i superbi maledetti Che deviano da’ tuoi comandamenti
22 Togli d’addosso a me il vituperio e lo sprezzo; Perciocchè io ho guardate le tue testimonianze
23 Eziandio, mentre i principi sedevano, e ragionavano contro a me, Il tuo servitore ha meditato ne’ tuoi statuti
24 Ed anche le tue testimonianze sono i miei diletti Ed i miei consiglieri
25 L’anima mia è attaccata alla polvere; Vivificami secondo la tua parola
26 Io ti ho narrate le mie vie, e tu mi hai risposto; Insegnami i tuoi statuti.
27 Fammi intender la via de’ tuoi comandamenti, Ed io ragionerò delle tue maraviglie
28 L’anima mia stilla di cordoglio; Sollevami secondo le tue parole.
29 Rimuovi da me la via della menzogna; E fammi dono della tua Legge
30 Io ho scelta la via della verità; Io mi son proposte le tue leggi.
31 Io mi son tenuto alle tue testimonianze; Signore, non lasciar che io sia confuso.
32 Correrò nella via de’ tuoi comandamenti, Quando tu mi avrai allargato il cuore
33 Insegnami, Signore, la via de’ tuoi statuti; Ed io la guarderò infino al fine.
34 Dammi intelletto, ed io guarderò la tua Legge; E l’osserverò con tutto il cuore
35 Conducimi per lo sentiero de’ tuoi comandamenti; Perciocchè io mi diletto in esso.
36 Inchina il mio cuore alle tue testimonianze, E non a cupidigia
37 Storna gli occhi miei, che non riguardino a vanità; Vivificami nelle tue vie
38 Attieni la tua parola al tuo servitore, Il quale è tutto intento al tuo timore
39 Rimuovi da me il mio vituperio, del quale io temo; Perciocchè le tue leggi son buone
40 Ecco, io desidero affettuosamente i tuoi comandamenti; Vivificami nella tua giustizia
41 Ed avvenganmi le tue benignità, o Signore; E la tua salute, secondo la tua parola.
42 Ed io risponderò a colui che mi fa vituperio; Perciocchè io mi confido nella tua parola
43 E non ritrarmi del tutto dalla bocca la parola della verità; Perciocchè io spero nelle tue leggi.
44 Ed io osserverò la tua Legge del continuo, In sempiterno
45 E camminerò al largo; Perciocchè io ho ricercati i tuoi comandamenti.
46 E parlerò delle tue testimonianze davanti ai re, E non sarò svergognato.
47 E mi diletterò ne’ tuoi comandamenti, I quali io amo.
48 Ed alzerò le palme delle mie mani a’ tuoi comandamenti, i quali io amo; E mediterò ne’ tuoi statuti
49 Ricordati della parola detta al tuo servitore, Sopra la quale tu mi hai fatto sperare
50 Questa è la mia consolazione nella mia afflizione, Che la tua parola mi ha vivificato
51 I superbi mi hanno grandemente schernito; Ma io non mi sono stornato dalla tua Legge
52 Signore, io mi son ricordato de’ tuoi giudicii ab antico; E mi son consolato
53 Tremito mi occupa, per gli empi Che abbandonano la tua Legge
54 I tuoi statuti sono stati i miei cantici Nella dimora de’ miei pellegrinaggi
55 O Signore, di notte io mi son ricordato del tuo Nome, Ed ho osservata la tua Legge.
56 Questo mi è avvenuto, Perciocchè io ho guardati i tuoi comandamenti
57 Il Signore è la mia parte; Io ho detto di osservare le tue parole
58 Io ti ho supplicato con tutto il cuore; Abbi pietà di me, secondo la tua parola
59 Io ho fatta ragione delle mie vie; Ed ho rivolti i miei piedi alle tue testimonianze.
60 Io mi sono affrettato, e non mi sono indugiato D’osservare i tuoi comandamenti
61 Schiere d’empi mi hanno predato; Ma però non ho dimenticata la tua Legge
62 Io mi levo a mezzanotte, per celebrarti, Per le leggi della tua giustizia
63 Io son compagno di tutti quelli che ti temono, Ed osservano i tuoi comandamenti
64 Signore, la terra è piena della tua benignità; Insegnami i tuoi statuti
65 Signore, tu hai usata beneficenza inverso il tuo servitore, Secondo la tua parola.
66 Insegnami buon senno ed intendimento; Perciocchè io credo a’ tuoi comandamenti
67 Avanti che io fossi afflitto, io andava errando; Ma ora osservo la tua parola
68 Tu sei buono e benefattore; Insegnami i tuoi statuti
69 I superbi hanno acconciate delle bugie contro a me; Ma io con tutto il cuore guarderò i tuoi comandamenti.
70 Il cuor loro è condenso come grasso; Ma io mi diletto nella tua Legge
71 Egli è stato buono per me, che io sono stato afflitto; Acciocchè io impari i tuoi statuti
72 La Legge della tua bocca mi è migliore Che le migliaia d’oro e d’argento
73 Le tue mani mi hanno fatto e formato; Dammi intelletto, ed io imparerò i tuoi comandamenti
74 Quelli che ti temono mi vedranno, e si rallegreranno; Perciocchè io ho sperato nella tua parola
75 O Signore, io so che i tuoi giudicii non sono altro che giustizia; E che ciò che mi hai afflitto è stato fedeltà
76 Deh! sia la tua benignità per consolarmi, Secondo la tua parola, detta al tuo servitore.
77 Avvenganmi le tue misericordie, acciocchè io viva; Perciocchè la tua Legge è ogni mio diletto
78 Sien confusi i superbi, perciocchè a torto mi sovvertono; Ma io medito ne’ tuoi comandamenti.
79 Rivolgansi a me quelli che ti temono. E quelli che conoscono le tue testimonianze
80 Sia il mio cuore intiero ne’ tuoi statuti; Acciocchè io non sia confuso
81 L’anima mia vien meno dietro alla tua salute; Io spero nella tua parola.
82 Gli occhi miei vengono meno dietro alla tua parola, Dicendo: Quando mi consolerai tu?
83 Perciocchè io son divenuto come un otro al fumo; E pur non ho dimenticati i tuoi statuti
84 Quanti hanno da essere i giorni del tuo servitore? Quando farai giudicio sopra quelli che mi perseguitano?
85 I superbi mi hanno cavate delle fosse; Il che non è secondo la tua Legge.
86 Tutti i tuoi comandamenti son verità; Essi mi perseguitano a torto; soccorrimi.
87 Mi hanno pressochè distrutto ed atterrato; Ma io non ho abbandonati i tuoi comandamenti
88 Vivificami secondo la tua benignità, Ed io osserverò la testimonianza della tua bocca
89 O Signore, la tua parola è in eterno; Ella è stabile ne’ cieli.
90 La tua verità è per ogni età; Tu hai stabilita la terra, ed ella sta ferma.
91 Il cielo e la terra stanno anche oggi fermi, per li tuoi ordini, Perciocchè ogni cosa è al tuo servigio
92 Se la tua Legge non fosse stata ogni mio diletto, Io già sarei perito nella mia afflizione
93 Giammai non dimenticherò i tuoi comandamenti; Perciocchè per essi tu mi hai vivificato
94 Io son tuo, salvami; Perciocchè io ho ricercati i tuoi comandamenti
95 Gli empi mi hanno atteso, per farmi perire; Ma io ho considerate le tue testimonianze
96 Io ho veduto che tutte le cose le più perfette hanno fine; Ma il tuo comandamento è d’una grandissima distesa
97 Oh! quanto amo la tua Legge! Ella è la mia meditazione di tutti i giorni
98 Per li tuoi comandamenti tu mi rendi più savio che i miei nemici; Perciocchè quelli in perpetuo sono miei.
99 Io son più intendente che tutti i miei dottori; Perciocchè le tue testimonianze son la mia meditazione.
100 Io son più avveduto che i vecchi; Perciocchè io ho guardati i tuoi comandamenti
101 Io ho rattenuti i miei piedi da ogni sentiero malvagio; Acciocchè io osservi la tua parola
102 Io non mi sono stornato dalle tue leggi; Perciocchè tu mi hai ammaestrato
103 Oh! quanto son dolci le tue parole al mio palato! Son più dolci che miele alla mia bocca.
104 Io son divenuto avveduto per li tuoi comandamenti; Perciò, odio ogni sentiero di falsità
105 La tua parola è una lampana al mio piè, Ed un lume al mio sentiero
106 Io ho giurato, e l’atterrò, Di osservare le leggi della tua giustizia
107 Io son sommamente afflitto; O Signore, vivificami secondo la tua parola
108 Deh! Signore, gradisci le offerte volontarie della mia bocca, Ed insegnami le tue leggi
109 Io ho l’anima mia del continuo in palma di mano; E pur non ho dimenticata la tua Legge.
110 Gli empi mi hanno tesi de’ lacci; E pur non mi sono sviato da’ tuoi comandamenti
111 Le tue testimonianze son la mia eredità in perpetuo; Perciocchè esse son la letizia del mio cuore.
112 Io ho inchinato il mio cuore a mettere in opera i tuoi statuti, In perpetuo, infino al fine
113 Io odio i discorsi; Ma amo la tua Legge
114 Tu sei il mio nascondimento, ed il mio scudo; Io spero nella tua parola
115 Ritraetevi da me, maligni; Ed io guarderò i comandamenti del mio Dio
116 Sostienmi, secondo la tua parola, ed io viverò; E non rendermi confuso della mia speranza.
117 Confortami, ed io sarò salvato; E riguarderò del continuo a’ tuoi statuti
118 Tu calpesti tutti quelli che si sviano da’ tuoi statuti; Perciocchè la lor frode è una cosa falsa.
119 Tu riduci al niente tutti gli empi della terra, come schiume; Perciò io amo le tue testimonianze.
120 La mia carne si raccapriccia tutta per lo spavento di te; Ed io temo de’ tuoi giudicii
121 Io ho fatto ciò che è diritto e giusto; Non abbandonarmi a quelli che mi oppressano.
122 Da’ sicurtà per lo tuo servitore in bene, E non lasciar che i superbi mi oppressino
123 Gli occhi miei vengono meno dietro alla tua salute, Ed alla parola della tua giustizia
124 Opera inverso il tuo servitore secondo la tua benignità, Ed insegnami i tuoi statuti.
125 Io son tuo servitore; dammi intelletto; Acciocchè io possa conoscere le tue testimonianze
126 Egli è tempo che il Signore operi; Essi hanno annullata la tua Legge
127 Perciò io amo i tuoi comandamenti più che oro; Anzi più che oro finissimo.
128 Perciò approvo, come diritti, tutti i tuoi comandamenti intorno ad ogni cosa; Ed odio ogni sentiero di menzogna
129 Le tue testimonianze son cose maravigliose; Perciò l’anima mia le ha guardate
130 La dichiarazione delle tue parole allumina, E dà intelletto a’ semplici
131 Io ho aperta la bocca, ed ho ansato; Perciocchè io ho bramati i tuoi comandamenti
132 Riguarda a me, ed abbi pietà di me, Secondo ch’è ragionevole di fare inverso quelli che amano il tuo Nome
133 Ferma i miei passi nella tua parola; E non lasciare che alcuna iniquità signoreggi sopra me
134 Riscuotimi dall’oppressione degli uomini; Ed io osserverò i tuoi comandamenti
135 Fa’ rilucere il tuo volto sopra il tuo servitore;
136 Ed insegnami i tuoi statuti. Ruscelli d’acque mi scendono giù dagli occhi; Perciocchè la tua Legge non è osservata
137 O Signore, tu sei giusto, E i tuoi giudicii son diritti.
138 Tu hai strettamente comandata la giustizia, E la verità delle tue testimonianze
139 Il mio zelo mi consuma; Perciocchè i miei nemici hanno dimenticate le tue parole
140 La tua parola è sommamente purgata; E però il tuo servitore l’ama
141 Io son piccolo e sprezzato; Ma però non ho dimenticati i tuoi comandamenti
142 La tua giustizia è una giustizia eterna, E la tua Legge è verità
143 Tribolazione e distretta mi hanno colto; Ma i tuoi comandamenti sono i miei diletti.
144 Le tue testimonianze sono una giustizia eterna; Dammi intelletto, ed io viverò
145 Io ho gridato con tutto il cuore; rispondimi, Signore; Ed io guarderò i tuoi statuti.
146 Io ti ho invocato; salvami, Ed io osserverò le tue testimonianze
147 Io mi son fatto avanti all’alba, ed ho gridato; Io ho sperato nella tua parola.
148 Gli occhi miei prevengono le vigilie della notte. Per meditar nella tua parola
149 Ascolta la mia voce, secondo la tua benignità; O Signore, vivificami, secondo che tu hai ordinato
150 Quelli che vanno dietro a scelleratezza, E si sono allontanati dalla tua Legge, si sono accostati a me.
151 O Signore, tu sei vicino; E tutti i tuoi comandamenti son verità
152 Gran tempo è che io so questo delle tue testimonianze, Che tu le hai stabilite in eterno
153 Riguarda alla mia afflizione, e trammene fuori; Perciocchè io non ho dimenticata la tua Legge.
154 Dibatti la mia lite, e riscuotimi; Vivificami, secondo la tua parola
155 La salute è lungi dagli empi; Perciocchè non ricercano i tuoi statuti
156 Le tue misericordie son grandi, Signore; Vivificami secondo ciò che hai ordinato
157 I miei persecutori ed i miei nemici son molti; Ma io non mi sono deviato dalle tue testimonianze
158 Io ho veduti i disleali, e ne ho sentita gran noia; Perciocchè non osservano la tua parola
159 Vedi quanto amo i tuoi comandamenti! Signore, vivificami, secondo la tua benignità
160 La somma della tua parola è verità; E tutte le leggi della tua giustizia sono in eterno
161 I principi m’hanno perseguitato senza cagione; Ma il mio cuore ha spavento della tua parola
162 Io mi rallegro per la tua parola, Come una persona che avesse trovate grandi spoglie
163 Io odio ed abbomino la menzogna; Ma io amo la tua Legge
164 Io ti lodo sette volte il dì, Per li giudicii della tua giustizia
165 Quelli che amano la tua Legge godono di molta pace; E non vi è alcuno intoppo per loro
166 Signore, io ho sperato nella tua salute; Ed ho messi in opera i tuoi comandamenti
167 L’anima mia ha osservate le tue testimonianze; Ed io le ho grandemente amate.
168 Io ho osservati i tuoi comandamenti, e le tue testimonianze; Perciocchè tutte le mie vie sono nel tuo cospetto
169 Pervenga il mio grido al tuo cospetto, o Signore; Dammi intelletto, secondo la tua parola.
170 Venga la mia supplicazione in tua presenza; Riscuotimi, secondo la tua parola
171 Le mie labbra sgorgheranno lode, Quando tu mi avrai insegnati i tuoi statuti
172 La mia lingua ragionerà della tua parola; Perciocchè tutti i tuoi comandamenti son giustizia
173 Siami in aiuto la tua mano; Perciocchè io ho eletti i tuoi comandamenti.
174 Signore, io ho desiderata la tua salute; E la tua Legge è ogni mio diletto
175 Viva l’anima mia, ed ella ti loderà; E soccorranmi i tuoi ordinamenti
176 Io vo errando, come una pecora smarrita; cerca il tuo servitore; Perciocchè io non ho dimenticati i tuoi comandamenti
1 Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
2 Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
3 og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
5 O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
7 Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
8 Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
12 Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
13 Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
14 Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.
15 På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.
16 I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
17 Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
18 Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
19 Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
20 Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
21 Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
22 Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
23 Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
24 Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
25 Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
26 Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
27 La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
28 Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
29 Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
30 Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
31 Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
32 Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
41 La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
42 Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
43 Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
44 Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
45 La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
46 Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
47 Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
49 Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
50 Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
51 De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
52 Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
53 En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
54 Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
55 Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
56 Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
57 Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
58 Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
59 Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
60 Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
61 De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
62 Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
63 Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
64 Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
65 Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
66 Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
67 Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
68 Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
69 De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
70 Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
71 Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
72 Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
73 Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
74 De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
76 La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
77 La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
78 La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
79 La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
80 La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
81 Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
82 Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
83 For jeg er som en skinnsekk i røk*; dine forskrifter glemmer jeg ikke. / {* d.e. jeg tørker bort.}
84 Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
85 De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
86 Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
87 På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
88 Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
91 Til å utføre dine dommer står de* der enn idag; for alle ting er dine tjenere. / {* himmelen og jorden.}
92 Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
93 Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
94 Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
95 De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
97 Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
98 Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
99 Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
100 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
101 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
102 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
103 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
104 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
106 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
107 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
108 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
110 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
111 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
112 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
113 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
115 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
116 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
117 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
118 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
119 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
120 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
122 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
123 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
124 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
125 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
126 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
127 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
128 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
131 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
132 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
133 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
134 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
138 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
140 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
141 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
143 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
144 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
145 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
146 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
147 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
148 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
149 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
150 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
151 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
152 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
153 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
154 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
155 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
156 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
157 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
158 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
159 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
161 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
162 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
163 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
164 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
165 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
166 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
167 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
169 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
171 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
172 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
173 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
174 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
175 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
176 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.