1 Cantico di Maalot, di Davide. DICA pure ora Israele: Se non che il Signore fu per noi;

2 Se non che il Signore fu per noi, Quando gli uomini si levarono contro a noi;

3 Essi ci avrebbero tranghiottiti tutti vivi, Allora che l’ira loro ardeva contro a noi;

4 Allora le acque ci avrebbero inondati; Il torrente sarebbe passato sopra l’anima nostra;

5 Allora le acque gonfiate Sarebbero passate sopra l’anima nostra

6 Benedetto sia il Signore, Che non ci ha dati in preda a’ lor denti.

7 L’anima nostra è scampata dal laccio degli uccellatori, come un uccelletto; Il laccio è stato rotto, e noi siamo scampati.

8 Il nostro aiuto è nel Nome del Signore, Che ha fatto il cielo e la terra

1 En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

2 hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,

3 da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,

4 da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,

5 da var de gått over vår sjel de stolte vann.

6 Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!

7 Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.

8 Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.