1 LODATE il Signore; Perciocchè egli è cosa buona e dilettevole di salmeggiar l’Iddio nostro; La lode è decevole.

2 Il Signore è quel ch’edifica Gerusalemme; Egli raccoglierà i dispersi d’Israele.

3 Egli è quel che guarisce quelli che hanno il cuor rotto, E fascia le lor doglie;

4 Che conta il numero delle stelle; Che le chiama tutte per li nomi loro.

5 Il nostro Signore è grande, e di gran forza; La sua intelligenza è infinita.

6 Il Signore solleva i mansueti; Ed abbatte gli empi fino a terra.

7 Cantate al Signore con lode; Salmeggiate colla cetera all’Iddio nostro;

8 Il qual copre il cielo di nuvole, Ed apparecchia la pioggia alla terra, E fa che i monti producono l’erba.

9 Che dà la sua pastura al bestiame. A’ figli de’ corvi, che gridano.

10 Egli non si compiace nella forza del cavallo; Egli non gradisce le gambe dell’uomo.

11 Il Signore gradisce quelli che lo temono, Quelli che sperano nella sua benignità

12 Gerusalemme, celebra il Signore; Sion, loda il tuo Dio.

13 Perciocchè egli rinforza le sbarre delle tue porte; Egli benedice i tuoi figliuoli in mezzo di te.

14 Egli è quel che mantiene il tuo paese in pace; Che ti sazia di grascia di frumento;

15 Che manda il suo dire in terra; E la sua parola corre velocissimamente;

16 Che manda la neve a guisa di lana; Che sparge la brina a guisa di cenere;

17 Che getta il suo ghiaccio come per pezzi; E chi potrà durar davanti al suo freddo?

18 Egli manda la sua parola, e fa struggere quelle cose; Egli fa soffiare il suo vento, è le acque corrono.

19 Egli annunzia le sue parole a Giacobbe; I suoi statuti e le sue leggi ad Israele.

20 Egli non ha fatto così a tutte le genti; Ed esse non conoscono le sue leggi. Alleluia

1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.}