1 Salmo di Davide, intorno a ciò ch’egli si contraffece davanti ad Abimelec; onde esso lo cacciò via, ed egli se ne andò IO benedirò il Signore in ogni tempo; La sua lode sarà sempre nella mia bocca.

2 L’anima mia si glorierà nel Signore; Gli umili l’udiranno, e si rallegreranno.

3 Magnificate meco il Signore, Ed esaltiamo tutti insieme il suo Nome.

4 Io ho cercato il Signore, ed egli mi ha risposto, E mi ha liberato da tutti i miei spaventi.

5 Quelli che hanno riguardato a lui sono stati illuminati, E le lor facce non sono state svergognate.

6 Questo povero afflitto ha gridato, e il Signore l’ha esaudito, E l’ha salvato da tutte le sue distrette.

7 Gli Angeli del Signore sono accampati intorno a quelli che lo temono, E li liberano.

8 Gustate, e vedete quanto il Signore è buono; Beato l’uomo che spera in lui.

9 Temete il Signore, voi suoi santi; Poichè nulla manca a quelli che lo temono.

10 I leoncelli soffrono necessità e fame; Ma quelli che cercano il Signore non hanno mancamento di alcun bene

11 Venite, figliuoli, ascoltatemi; Io v’insegnerò il timor del Signore.

12 Quale è l’uomo che abbia voglia di vivere, Che ami lunghezza di giorni per veder del bene?

13 Guarda la tua lingua dal male, E le tue labbra da parlar frode.

14 Ritratti dal male, e fa’ il bene; Cerca la pace, e procacciala.

15 Gli occhi del Signore son verso i giusti, E le sue orecchie sono attente al grido loro.

16 La faccia del Signore è contro a quelli che fanno male, Per isterminare la lor memoria d’in su la terra.

17 I giusti gridano, e il Signore li esaudisce, E li libera da tutte le lor distrette.

18 Il Signore è presso di quelli che hanno il cuor rotto, E salva quelli che hanno lo spirito contrito.

19 Molte son le afflizioni del giusto; Ma il Signore lo libererà da tutte.

20 Egli guarda tutte le ossa di esso: E niuno ne può esser rotto.

21 La malvagità farà morire il malvagio, E quelli che odiano il giusto saran distrutti.

22 Il Signore riscatta l’anima de’ suoi servitori; E niuno di quelli che sperano in lui sarà distrutto

1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.

2 Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

3 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.

4 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!

5 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.

6 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.

7 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

8 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

9 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.

10 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.

11 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.

12 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.

13 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?

14 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!

15 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!

16 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.

17 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.

18 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.

19 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.

20 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.

21 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.

22 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.

23 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.