1 Salmo di Davide NON crucciarti per cagion de’ maligni; Non portare invidia a quelli che operano perversamente;

2 Perciocchè saran di subito ricisi come fieno, E si appasseranno come erbetta verde.

3 Confidati nel Signore, e fa’ bene; Tu abiterai nella terra, e vi pasturerai in confidanza.

4 E prendi il tuo diletto nel Signore, Ed egli ti darà le domande del tuo cuore.

5 Rimetti la tua via nel Signore; E confidati in lui, ed egli farà ciò che bisogna;

6 E produrrà fuori la tua giustizia, come la luce; E la tua dirittura, come il mezzodì

7 Attendi il Signore in silenzio; Non crucciarti per colui che prospera nella sua via, Per l’uomo che opera scelleratezza.

8 Rimanti dell’ira, e lascia il cruccio; Non isdegnarti, sì veramente, che tu venga a far male.

9 Perciocchè i maligni saranno sterminati; Ma coloro che sperano nel Signore possederanno la terra.

10 Fra breve spazio l’empio non sarà più; E se tu poni mente al suo luogo, egli non vi sarà più.

11 Ma i mansueti possederanno la terra, E gioiranno in gran pace.

12 L’empio fa delle macchinazioni contro al giusto, E digrigna i denti contro a lui.

13 Il Signore si riderà di lui; Perciocchè egli vede che il suo giorno viene.

14 Gli empi hanno tratta la spada, Ed hanno teso il loro arco, Per abbattere il povero afflitto ed il bisognoso; Per ammazzar quelli che camminano dirittamente.

15 La loro spada entrerà loro nel cuore, E gli archi loro saranno rotti.

16 Meglio vale il poco del giusto, Che l’abbondanza di molti empi.

17 Perciocchè le braccia degli empi saranno rotte; Ma il Signore sostiene i giusti.

18 Il Signore conosce i giorni degli uomini intieri; E la loro eredità sarà in eterno.

19 Essi non saran confusi nel tempo dell’avversità; E saranno saziati nel tempo della fame.

20 Ma gli empi periranno; Ed i nemici del Signore, come grasso d’agnelli, Saranno consumati, e andranno in fumo

21 L’empio prende in prestanza, e non rende; Ma il giusto largisce, e dona.

22 Perciocchè i benedetti dal Signore erederanno la terra; Ma i maledetti da lui saranno sterminati.

23 I passi dell’uomo, la cui via il Signore gradisce, Son da lui addirizzati.

24 Se cade, non è però atterrato; Perciocchè il Signore gli sostiene la mano.

25 Io sono stato fanciullo, e sono eziandio divenuto vecchio, E non ho veduto il giusto abbandonato, Nè la sua progenie accattare il pane.

26 Egli tuttodì dona e presta; E la sua progenie è in benedizione.

27 Ritratti dal male, e fa’ il bene; E tu sarai stanziato in eterno.

28 Perciocchè il Signore ama la dirittura, E non abbandonerà i suoi santi; Essi saranno conservati in eterno; Ma la progenie degli empi sarà sterminata.

29 I giusti erederanno la terra; Ed abiteranno in perpetuo sopra essa.

30 La bocca del giusto risuona sapienza, E la sua lingua pronunzia dirittura.

31 La Legge dell’Iddio suo è nel suo cuore; I suoi passi non vacilleranno.

32 L’empio spia il giusto, E cerca di ucciderlo.

33 Il Signore non glielo lascerà nelle mani, E non permetterà che sia condannato, quando sarà giudicato

34 Aspetta il Signore, e guarda la sua via, Ed egli t’innalzerà, acciocchè tu eredi la terra; Quando gli empi saranno sterminati, tu lo vedrai.

35 Io ho veduto l’empio possente, E che si distendeva come un verde lauro;

36 Ma egli è passato via; ed ecco, egli non è più; Ed io l’ho cercato, e non si è ritrovato.

37 Guarda l’integrità, e riguarda alla dirittura; Perciocchè vi è mercede per l’uomo di pace.

38 Ma i trasgressori saranno distrutti tutti quanti; Ogni mercede è ricisa agli empi.

39 Ma la salute de’ giusti è dal Signore; Egli è la lor fortezza nel tempo dell’afflizione;

40 Ed il Signore li aiuta e li libera; Li libera dagli empi, e li salva; Perciocchè hanno sperato in lui

1 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

2 For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

3 Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

4 Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

5 Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

6 han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

7 Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

8 Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

9 For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

10 Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.

11 Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.

12 Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.

13 Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.

14 De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.

15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.

16 Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.

17 For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.

18 Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.

19 De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.

20 For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.

21 Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.

22 For de han* velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. / {* Gud.}

23 Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.

24 Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.

25 Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.

26 Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.

27 Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende* til evig tid. / {* SLM 37, 3.}

28 For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.

29 De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.

30 Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.

31 Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.

32 Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;

33 Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.

34 Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.

35 Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;

36 men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.

37 Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;

38 men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.

39 Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.

40 Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.