1 Maschil, dato al capo de’ Musici, de’ figliuoli di Core. O DIO, noi abbiamo udite colle nostre orecchie, I nostri padri ci hanno raccontate Le opere che tu operasti a’ dì loro, A’ dì antichi.

2 Tu, colla tua mano, scacciasti le genti, e piantasti i nostri padri; Tu disertasti le nazioni, e propagginasti i nostri padri.

3 Perciocchè essi non conquistarono il paese colla loro spada, E il braccio loro non li salvò; Anzi la tua destra, e il tuo braccio, e la luce del tuo volto; Perciocchè tu li gradivi.

4 Tu, o Dio, sei lo stesso mio Re; Ordina le salvazioni di Giacobbe.

5 Per te noi cozzeremo i nostri nemici; Nel tuo Nome noi calpesteremo coloro che si levano contro a noi.

6 Perciocchè io non mi confido nel mio arco, E la mia spada non mi salverà.

7 Anzi tu ci salverai da’ nostri nemici, E renderai confusi quelli che ci odiano.

8 Noi ci glorieremo tuttodì in Dio, E celebreremo il tuo Nome in perpetuo. Sela

9 E pure tu ci hai scacciati, e ci hai svergognati; E non esci più co’ nostri eserciti.

10 Tu ci hai fatto voltar le spalle dinanzi al nemico; E quelli che ci odiano ci hanno predati.

11 Tu ci hai ridotti ad esser come pecore da mangiare; E ci hai dispersi fra le genti.

12 Tu hai venduto il tuo popolo senza danari, E non hai fatto alcuno avanzo de’ lor prezzi.

13 Tu ci hai posti in vituperio appresso i nostri vicini, In beffa, e in ischerno a quelli che stanno d’intorno a noi.

14 Tu ci hai messi ad essere proverbiati fra le genti, Ed hai fatto che ci è scosso il capo contro fra i popoli.

15 Il mio vituperio è tuttodì davanti a me, E la vergogna della mia faccia mi ha coperto,

16 Per la voce del vituperatore e dell’oltraggiatore; Per cagione del nemico e del vendicatore

17 Tutto questo ci è avvenuto, e non però ti abbiamo dimenticato, E non ci siam portati dislealmente contro al tuo patto.

18 Il cuor nostro non si è rivolto indietro, E i nostri passi non si sono sviati da’ tuoi sentieri;

19 Quantunque tu ci abbi tritati, e messi in luogo di sciacalli; E ci abbi coperti d’ombra di morte.

20 Se noi avessimo dimenticato il Nome dell’Iddio nostro, Ed avessimo stese le mani ad alcun dio strano,

21 Iddio non ne farebbe egli inchiesta? Conciossiachè egli conosca i segreti del cuore.

22 Anzi, per cagion tua siamo uccisi tuttodì, Siam reputati come pecore da macello.

23 Risvegliati; perchè dormi, Signore? Destati, non iscacciarci in perpetuo.

24 Perchè nascondi la tua faccia? Perchè dimentichi la nostra afflizione e la nostra oppressione?

25 Conciossiachè la nostra anima sia abbassata fin nella polvere, E il nostro ventre sia attaccato alla terra.

26 Levati in nostro aiuto, E riscuotici, per amor della tua benignità

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

2 Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

3 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

4 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

5 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

6 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

7 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

8 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

9 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

10 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

11 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

12 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

13 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

14 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

15 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

16 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

17 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

18 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

19 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

20 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

21 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

22 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

23 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

24 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

25 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

26 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

27 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!