1 Cantico di Salmo de’ figliuoli di Core. IL Signore è grande, e molto glorioso Nella Città dell’Iddio nostro, nel monte della sua santità.

2 Il monte di Sion, il fondo verso il Settentrione, La Città del gran Re È in bella contrada, è la gioia di tutta la terra.

3 Iddio è riconosciuto ne’ palazzi di essa, per alta fortezza.

4 Perciocchè ecco, i re si erano adunati, Ed erano tutti insieme passati oltre.

5 Come prima la videro, furono attoniti, Si smarrirono, si affrettarono a fuggire.

6 Tremore li colse quivi; Doglia, come di donna che partorisce.

7 Furono rotti come per lo vento orientale Che rompe le navi di Tarsis

8 Come avevamo udito, così abbiam veduto, Nella Città del Signor degli eserciti, Nella Città dell’Iddio nostro; Iddio la stabilirà in perpetuo. Sela.

9 O Dio, noi abbiamo, chetamente aspettata la tua benignità Dentro al tuo Tempio.

10 O Dio, quale è il tuo Nome, Tale è la tua lode, infino all’estremità della terra; La tua destra è piena di giustizia.

11 Il monte di Sion si rallegrerà, Le figliuole di Giuda festeggeranno, per li tuoi giudicii.

12 Circuite Sion, e andate attorno a lei, Contate le sue torri.

13 Ponete mente alle bastie, Mirate l’altezza de’ suoi palazzi; Acciocchè lo raccontiate all’età a venire.

14 Perciocchè questo Dio è il nostro Dio in sempiterno; Egli ci guiderà infino alla morte

1 En sang, en salme; av Korahs barn.

2 Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg.

3 Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden*, den store konges stad. / {* Sion er som Guds bolig i sannhet hvad hedningene falskelig tenkte sig om et fjell i det ytterste Norden, et hellig og meget høit fjell.}

4 Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern.

5 For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen.

6 De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast.

7 Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.

8 Ved østenvind knuste du Tarsis-skib.

9 Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.

10 Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel.

11 Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet.

12 Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld.

13 Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn!

14 Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt.

15 For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.