1 Mictam di Davide, dato al capo de’ Musici, sopra Al-tashet. DI vero, parlate voi giustamente? Giudicate voi dirittamente, o figliuoli di uomini?

2 Anzi voi fabbricate perversità nel cuor vostro; Voi bilanciate la violenza delle vostre mani in terra.

3 Questi empi sono stati alienati fin dalla matrice; Questi parlatori di menzogna sono stati sviati fin dal seno della madre.

4 Hanno del veleno simile al veleno del serpente; Sono come l’aspido sordo, che si tura le orecchie;

5 Il qual non ascolta la voce degl’incantatori, Nè di chi è saputo in fare incantagioni

6 O Dio, stritola loro i denti nella lor bocca; O Signore, rompi i mascellari de’ leoncelli.

7 Struggansi come acque, e vadansene via; Tiri Iddio le sue saette, e in uno stante sieno ricisi.

8 Trapassino, come una lumaca che si disfa; Come l’abortivo di una donna, non veggano il sole.

9 Avanti che le vostre pignatte sentano il fuoco del pruno, Porti via la bufera il verde ed il secco.

10 Il giusto si rallegrerà, quando avrà veduta la vendetta; Egli bagnerà i suoi piedi nel sangue dell’empio.

11 E ciascuno dirà: Certo egli vi è frutto pel giusto; Vi è pure un Dio giudice in terra

1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / {* SLM 57, 1.}

2 Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?

3 I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.

4 De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.

5 Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,

6 så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.

7 Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!

8 La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!

9 La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!

10 Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.}

11 Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.

12 Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.