1 Mictam di Davide, da insegnare; dato al capo de’ Musici, sopra Susan-edut; intorno a ciò ch’egli diede il guasto alla Siria di Soba; e che Ioab, ritornando, sconfisse gl’Idumei nella valle del Sale; in numero di dodici mila O DIO, tu ci hai scacciati, tu ci hai dissipati, Tu ti sei adirato; e poi, tu ti sei rivolto a noi.

2 Tu hai scrollata la terra, e l’hai schiantata; Ristora le sue rotture; perciocchè è smossa.

3 Tu hai fatte sentire al tuo popolo cose dure; Tu ci hai dato a bere del vino di stordimento.

4 Ma ora, tu hai dato a quelli che ti temono una bandiera, Per alzarla, per amor della tua verità. Sela.

5 Acciocchè la tua diletta gente sia liberata, Salvami colla tua destra, e rispondimi

6 Iddio ha parlato per la sua santità: Io trionferò, Io spartirò Sichem, e misurerò la valle di Succot.

7 Mio è Galaad, e mio è Manasse, Ed Efraim è la forza del mio capo; Giuda è il mio legislatore;

8 Moab è la caldaia del mio lavatoio; Io getterò le mie scarpe sopra Edom; O Palestina, fammi delle acclamazioni.

9 Chi mi condurrà nella città della fortezza? Chi mi menerà fino in Edom?

10 Non sarai desso tu, o Dio, che ci avevi scacciati? E non uscivi più fuori, o Dio, co’ nostri eserciti?

11 Dacci aiuto, per uscir di distretta; Perciocchè il soccorso degli uomini è vanità.

12 In Dio noi faremo prodezze; Ed egli calpesterà i nostri nemici

1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, / {* sannsynligvis melodien.}

2 da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.

3 Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

4 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

5 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

6 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.

7 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

8 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

9 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.