1 Maschil di Asaf O DIO, perchè ci hai scacciati in perpetuo? Perchè fuma l’ira tua contro alla greggia del tuo pasco?

2 Ricordati della tua raunanza, la quale tu acquistasti anticamente; Della tribù della tua eredità che tu riscotesti; Del monte di Sion, nel quale tu abitasti.

3 Muovi i passi verso le ruine perpetue, Verso tutto il male che i nemici han fatto nel luogo santo.

4 I tuoi nemici han ruggito in mezzo del tuo Tempio; Vi hanno poste le loro insegne per segnali.

5 Ciò sarà noto; come chi, levando ad alto delle scuri, Le avventa contro a un cespo di legne;

6 Così ora hanno essi, con iscuri e martelli, Fracassati tutti quanti gl’intagli di quello.

7 Hanno messi a fuoco e fiamma i tuoi santuari, Hanno profanato il tabernacolo del tuo Nome, gettandolo per terra.

8 Hanno detto nel cuor loro: Prediamoli tutti quanti; Hanno arsi tutti i luoghi delle raunanze di Dio in terra.

9 Noi non veggiam più i nostri segni; Non vi è più profeta, E non abbiam con noi alcuno che sappia infino a quando.

10 Infino a quando, o Dio, oltraggerà l’avversario? Il nemico dispetterà egli il tuo Nome in perpetuo?

11 Perchè ritiri la tua mano e la tua destra? Non lasciare ch’ella ti dimori più dentro al seno

12 Ora Iddio già ab antico è il mio Re. Il quale opera salvazioni in mezzo della terra.

13 Tu, colla tua forza, spartisti il mare; Tu rompesti le teste delle balene nelle acque.

14 Tu fiaccasti i capi del leviatan, E li desti per pasto al popolo de’ deserti.

15 Tu facesti scoppiar fonti e torrenti; Tu seccasti fiumi grossi.

16 Tuo è il giorno, tua eziandio è la notte; Tu hai ordinata la luna e il sole.

17 Tu hai posti tutti i termini della terra; Tu hai formata la state ed il verno

18 Ricordati di questo: che il nemico ha oltraggiato il Signore, E che il popolo stolto ha dispettato il tuo Nome.

19 Non dare alle fiere la vita della tua tortola; Non dimenticare in perpetuo la raunanza de’ tuoi poveri afflitti.

20 Riguarda al Patto, Perciocchè i luoghi tenebrosi della terra sono ripieni di ricetti di violenza.

21 Non ritornisene il misero indietro svergognato; Fa’ che il povero afflitto e il bisognoso lodino il tuo Nome.

22 Levati, o Dio, dibatti la tua lite; Ricordati dell’oltraggio che ti è fatto tuttodì dallo stolto.

23 Non dimenticar le grida de’ tuoi nemici; Lo strepito di quelli che si levano contro a te sale del continuo al cielo

1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

14 Du sønderslo Leviatans* hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. / {* d.e. et stort sjødyr.}

15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!