1 Maschil di Etan Ezarahita IO canterò in perpetuo le benignità del Signore; Io renderò colla mia bocca nota la tua verità per ogni età.

2 Perciocchè io ho detto: La tua benignità sarà stabile in eterno; Tu hai fermata la tua verità ne’ cieli.

3 Io ho fatto, dice il Signore, patto col mio eletto; Io ho giurato a Davide, mio servitore, dicendo:

4 Io fonderò la tua progenie in eterno, Ed edificherò il tuo trono per ogni età. Sela

5 I cieli parimente celebreranno le tue maraviglie, o Signore; La tua verità eziandio sarà celebrata nella raunanza de’ santi.

6 Perciocchè, chi è nel cielo che pareggi il Signore; E che possa essere assomigliato al Signore, fra i figliuoli de’ possenti?

7 Iddio è grandemente spaventevole nel consiglio de’ santi, E tremendo sopra tutti quelli che sono d’intorno a lui.

8 O Signore Iddio degli eserciti, chi è potente Signore come sei tu? Tu hai, oltre a ciò, intorno a te la tua verità.

9 Tu signoreggi sopra l’alterezza del mare; Quando le sue onde s’innalzano, tu l’acqueti.

10 Tu hai fiaccato Rahab, a guisa d’uomo ferito a morte; Tu hai, col tuo possente braccio, dispersi i tuoi nemici.

11 I cieli son tuoi, tua eziandio è la terra; Tu hai fondato il mondo, e tutto ciò ch’è in esso.

12 Tu hai creato il Settentrione ed il Mezzodì; Tabor ed Hermon trionfano nel tuo Nome.

13 Tu hai un braccio forte; La tua mano è potente, la tua destra è esaltata.

14 Giustizia e giudicio son la ferma base del tuo trono; Benignità e verità vanno davanti alla tua faccia

15 Beato il popolo che sa che cosa è il giubilare; O Signore, essi cammineranno alla chiarezza della tua faccia;

16 Festeggeranno tuttodì nel tuo nome, E si esalteranno nella tua giustizia.

17 Perchè tu sei la gloria della lor forza; E il nostro corno è alzato per lo tuo favore.

18 Perciocchè lo scudo nostro è del Signore; E il Re nostro è del Santo d’Israele

19 Tu parlasti già in visione intorno al tuo Santo, E dicesti: Io ho posto l’aiuto intorno al possente; Io ho innalzato l’eletto d’infra il popolo.

20 Io ho trovato Davide, mio servitore; E l’ho unto coll’olio mio santo;

21 Col quale la mia mano sarà ferma; Il mio braccio eziandio lo fortificherà.

22 Il nemico non l’oppresserà; Ed il perverso non l’affliggerà.

23 Anzi io fiaccherò i suoi nemici, cacciandoli d’innanzi a lui; E sconfiggerò quelli che l’odieranno.

24 E la mia verità, e la mia benignità, saranno con lui; Ed il suo corno sarà alzato nel mio nome;

25 E metterò la sua mano sopra il mare, E la sua destra sopra i fiumi.

26 Egli m’invocherà, dicendo: Tu sei mio Padre, Il mio Dio, e la Rocca della mia salute.

27 Io altresì lo costituirò il primogenito, Il più eccelso dei re della terra.

28 Io gli osserverò la mia benignità in perpetuo, Ed il mio patto sarà leale inverso lui.

29 E renderò la sua progenie eterna, Ed il suo trono simile a’ giorni del cielo.

30 Se i suoi figliuoli abbandonano la mia Legge, E non camminano ne’ miei ordinamenti;

31 Se violano i miei statuti, E non osservano i miei comandamenti;

32 Io visiterò il lor misfatto con verga, E la loro iniquità con battiture;

33 Ma non annullerò la mia benignità inverso lui, E non mentirò contro alla mia verità.

34 Io non violerò il mio patto, E non muterò quello che è uscito dalle mie labbra.

35 Io ho giurato una volta per la mia santità: Se io mento a Davide;

36 Che la sua progenie sarà in eterno, E che il suo trono sarà come il sole nel mio cospetto;

37 Che sarà stabile in perpetuo, come la luna; E di ciò vi è il testimonio fedele nel cielo. Sela

38 E pur tu l’hai cacciato lungi da te, e l’hai disdegnato; Tu ti sei gravemente adirato contro al tuo unto.

39 Tu hai annullato il patto fatto col tuo servitore; Tu hai contaminata la sua benda reale, gettandola per terra.

40 Tu hai rotte tutte le sue chiusure; Tu hai messe in ruina le sue fortezze.

41 Tutti i passanti l’hanno predato; Egli è stato in vituperio a’ suoi vicini.

42 Tu hai alzata la destra de’ suoi avversari; Tu hai rallegrati tutti i suoi nemici.

43 Tu hai eziandio rintuzzato il taglio della sua spada, E non l’hai fatto star fermo in piè nella battaglia.

44 Tu l’hai spogliato del suo splendore, Ed hai traboccato in terra il suo trono.

45 Tu hai scorciati i giorni della sua giovanezza; Tu l’hai coperto di vergogna. Sela.

46 Infino a quando, o Signore, ti nasconderai tu? Ed arderà l’ira tua come un fuoco, in perpetuo?

47 Ricordati quanto poco tempo io ho da vivere nel mondo; Perchè avresti tu creati in vano tutti i figliuoli degli uomini?

48 Chi è l’uomo che viva, senza veder mai la morte? Che scampi la sua vita di man del sepolcro? Sela.

49 Ove sono, o Signore, le tue benignità antiche, Le quali tu giurasti a Davide per la tua verità?

50 Ricordati, o Signore, del vituperio fatto a’ tuoi servitori, Di quello che io porto in seno; Del vituperio fattoci da tutti i grandi popoli.

51 Conciossiachè i tuoi nemici abbiano vituperate, o Signore, Abbiano vituperate le vestigia del tuo unto.

52 Benedetto sia il Signore in eterno. Amen, Amen

1 En læresalme av Etan, esrahitten.

2 Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

3 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.

4 [Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:

5 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

6 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

7 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,

8 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?

9 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

10 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.

11 Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}

12 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

13 nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

14 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.

15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

16 Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}

17 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

18 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

19 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

20 Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}

21 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

22 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

23 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

24 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.

25 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.

26 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.

27 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

28 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.

29 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.

30 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

31 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

32 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

33 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

34 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

35 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.

36 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:

37 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

38 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

39 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

40 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.

41 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.

42 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.

43 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.

44 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.

45 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.

46 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

47 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

48 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!

49 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.

50 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?

51 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,

52 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!

53 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.