1 Na tenei matou ona hoa mahi te tohe atu nei i a koutou, kia kaua e kore hua te rironga mai o te aroha noa o te Atua i a koutou;

2 E mea ana hoki ia, No te wa manakohanga atu i whakarongo ai ahau ki a koe, awhinatia ana hoki koe e ahau i te ra o te whakaoranga: nana, tenei te wa manakohanga: nana, tenei te wa manakohanga mai; nana, tenei te ra o te whakaoranga.

3 E kore hoki e hoatu e matou tetahi take e he ai, ahakoa i te aha, kei whakahengia ta matou mahi minita;

4 Engari i nga mea katoa e whakakite ana i a matou, he minita na te Atua, i runga i te hua o te manawanui, i nga tukinotanga, i nga aitua, i nga rarunga,

5 I nga whiunga, i nga hereheretanga, i nga ngangaretanga, i nga mauiuitanga, i nga mataaratanga, i nga nohoanga pukutanga;

6 I runga i te kinokore, i te matauranga, i te manawanui, i te ngakau ngawari, i te Wairua Tapu, i te aroha tinihangakore,

7 I runga i te kupu o te pono, i te kaha o te Atua, i nga mea whawhai o te tika ki matau, ki maui,

8 I rungia i te kororia, i te honorekore, i te kupu kino, i te kupu pai; me te mea he hunga tinihanga, a he hunga pono ano:

9 Me te mea kahore e mohiotia, otiia e mohiotia nuitia ana; me te mea ka mate, heoi tenei ano matou te ora nei; me te mea e pakia ana, heoi kahore e whakamatea;

10 Me te mea e pouri ana, heoi e hari tonu ana; me te mea e rawakore ana, heoi e mea ana i te tokomaha kia whai taonga; me te mea kahore a matou aha, otiia kei a matou nga mea katoa.

11 Tuwhera tonu o matou mangai ki a koutou, e nga Koriniti, kua nui to matou ngakau.

12 Ehara i te mea no matou te kuiti i a koutou, engari no o koutou ngakau te kuiti.

13 Na, hei utu e rite ana, he kupu tenei naku ki aku tamariki, kia whakanuia ano hoki koutou.

14 Kei iokatia ketia koutou ki te hunga whakaponokore: no hea hoki te whakahoatanga o te tika raua ko te tutu? no hea hoki te huihuinga tahitanga o te marama ki te pouri?

15 Ko ehea mea a te Karaiti i huihuia ki a Periara? na tehea wahi ranei i huanga ai te tangata whakapono ki te tangata whakaponokore?

16 A kei hea he tatanga mo te whare tapu o te Atua ki nga whakapakoko? he whare tapu hoki koutou no te Atua ora; ko ta te Atua hoki tena i mea ai, ka noho ahau i roto i a ratou, ka haereere ahau i roto i a ratou; a ko ahau hei Atua mo ratou, ko rat ou hoki hei iwi maku.

17 Mo konei, Puta mai i roto i a ratou, kia motu ke, e ai ta te Ariki. Kaua hoki e pa ki te mea poke; a ka riro mai koutou i ahau;

18 Ko ahau ano hoki hei Matua mo koutou, ko koutou hoki hei tama hei tamahine ki ahau, e ai ta te Ariki Kaha Rawa.

1 Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

2 Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

3 Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

4 men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

5 under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

6 ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

7 ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

8 i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

9 som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

10 som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

11 Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

12 I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

13 Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

14 Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

15 Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

16 Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

17 Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

18 og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.