1 Na te kaumatua ki te wahine rangatira whiriwhiri ratou ko ana tamariki, e arohatia ponotia nei e ahau; ehara i te mea e ahau anake, engari e nga tangata katoa kua matau ki te pono:

2 He whakaaro hoki ki te pono e mau nei i roto i a tatou, a e mau ano ki a tatou ake ake:

3 Kia tau ki a koutou te aroha noa, te mahi tohu, me te rangimarie, he mea na te Atua Matua, na te Ariki hoki, na Ihu Karaiti, na te Tama a te Matua, i runga ano i te pono, i te aroha.

4 Hari pu ahau noku i kite i etahi o au tamariki e haere ana i runga i te pono, e whakarite ana i te ture kua homai ki a tatou e te Matua.

5 Na, tenei ano taku kupu ki a koe, e tai, ehara i te ture hou taku e tuhituhi atu nei ki a koe, engari ko tera i a tatou no te timatanga, kia aroha tatou tetahi ki tetahi.

6 Ko te aroha hoki tenei, kia haere tatou i runga i ana ture. Ko te ture ano tenei, kia rite ki ta koutou i rongo ai i te timatanga, hei runga i tera he haerenga mo koutou.

7 He tokomaha hoki te hunga whakapohehe kua tae mai ki te ao, kahore nei i whakaae i haere mai a Ihu Karaiti i te kikokiko. Ko te kaiwhakapohehe tenei, ko te anatikaraiti.

8 Kia whai whakaaro ki a koutou ano, kei maumauria a tatou mahi, engari kia tino nui te utu e riro i a tatou.

9 Ko te tangata e poka ke ana, kahore nei e mau ki te ako a te Karaiti, kahore te Atua i a ia: ko te tangata e mau ana ki te ako a te Karaiti, kei tenei te Matua me te Tama.

10 Ki te tae atu tetahi ki a koutou, ki te kore tenei ako e kawea e ia, kaua ia e puritia ki te whare, kaua ano hoki e oha ki a ia:

11 Ki te oha hoki etahi ki a ia, ka uru ia ki ana mahi kino.

12 He maha nga mea hei tuhituhinga atu maku ki a koutou, heoi kihai ahau i pai kia tuhia atu ki te pepa, ki te mangumangu: engari e mea ana ahau tera ahau e haere atu ki a koutou, a ka korero atu, he mangai, he mangai, kia tino nui ai to tatou hari.

13 Tenei te oha atu nei ki a koe nga tamariki a tou teina whiriwhiri. Amine.

1 Den eldste - til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men og alle som har lært sannheten å kjenne,

2 for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid:

3 Nåde, miskunn, fred skal være med oss fra Gud Fader og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, i sannhet og kjærlighet.

4 Jeg har gledet mig meget fordi jeg har funnet nogen av dine barn som vandrer i sannhet, således som vi har fått påbud av Faderen.

5 Og nu ber jeg dig, frue, ikke som om jeg skrev dig et nytt bud, men det som vi hadde fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre.

6 Og dette er kjærligheten at vi vandrer efter hans bud. Dette er budet, således som I hørte det fra begynnelsen, at I skal vandre efter det.

7 For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød; dette er forføreren og Antikristen.

8 Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeide, men at I kan få full lønn!

9 Hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud; den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen.

10 Dersom nogen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders hus, og by ham ikke velkommen!

11 for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.

12 Skjønt jeg har meget å skrive til eder, vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk; men jeg håper å komme til eder og tale muntlig med eder, forat vår glede kan være fullkommen.

13 Din utvalgte søsters barn hilser dig.