1 A ka kite ahau i tetahi atu anahera kaha e heke iho ana i te rangi, he mea whakakakahu ki te kapua: ko te aniwaniwa i runga i tona matenga, ko tona kanohi rite tonu ki te ra, ona waewae ki te pou kapura:

2 I tona ringaringa hoki tetahi pukapuka nohinohi e tuwhera ana: a ko tona waewae matau e takahi ana ki te moana, ko tona maui ki te whenua:

3 He nui ano tona reo ki te karanga, ano he raiona e tangi ana: a i te mea ka karanga ia, ka puaki nga reo o nga whatitiri e whitu.

4 A, no ka puaki nga reo o nga whatitiri e whitu, ka mea ahau ki te tuhituhi: na ka rangona e ahau he reo i te rangi e mea mai ana ki ahau, Hiritia nga mea kua whakapuakina nei e nga whatitiri e whitu, kaua hoki enei e tuhituhia.

5 Na ko te anahera i kitea ra e ahau e tu ana i runga i te moana i runga hoki i te whenua, whakaara ana i tona ringa matau ki te rangi,

6 A oatitia ana e ia te Mea ora tonu ake ake, nana nei i hanga te rangi me ona mea, te whenua me ona mea, te moana me ona mea, kahore ake he taima:

7 Engari i nga ra o te reo o te whitu o nga anahera, ina mea ia ki te whakatangi, ka whakaotia te mea ngaro a te Atua, tana rongopai i kauwhau ai ki ana pononga, ki nga poropiti.

8 A ka korero ano ki ahau te reo i rongo ai ahau i te rangi, ka mea, Tikina atu te pukapuka nohinohi e tuwhera na i te ringaringa o te anahera e tu na i runga i te moana, i runga ano i te whenua.

9 Na ka haere ahau ki te anahera, ka mea ki a ia, Homai ki ahau te pukapuka nohinohi na. Ka mea mai ia ki ahau, Tangohia, kainga; a ka kawa tou kopu, ka reka ia ki tou mangai, ano he honi.

10 Na ka tango ahau i te pukapuka nohinohi i te ringaringa o te anahera, kainga ana e ahau; a i reka ano ki toku mangai, ano he honi: no taku kainga, kua kawa toku kopu.

11 A ka mea mai ratou ki ahau, Me poropiti ano koe mo nga huihuinga tokomaha o nga tangata, o nga iwi, o nga reo, o nga kingi.

1 Og jeg så en annen veldig engel komme ned fra himmelen, klædd i en sky, og regnbuen var over hans hode, og hans åsyn var som solen, og hans føtter som ildstøtter;

2 og han hadde i sin hånd en liten åpnet bok, og han satte sin høire fot på havet og den venstre på jorden,

3 og ropte med høi røst, som en løve brøler, og da han hadde ropt, talte de syv tordener med sine røster.

4 Og da de syv tordener hadde talt, vilde jeg til å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen si: Sett segl for det som de syv tordener talte, og skriv det ikke!

5 Og engelen som jeg så stod på havet og på jorden, løftet sin høire hånd op mot himmelen

6 og svor ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke skal være mere tid,

7 men i de dager da den syvende engels røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet, således som han forkynte for sine tjenere profetene.

8 Og den røst som jeg hadde hørt fra himmelen, hørte jeg atter tale med mig og si: Gå og ta den lille åpnede bok i den engels hånd som står på havet og på jorden!

9 Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham at han skulde gi mig den lille bok. Og han sier til mig: Ta og et den! og den skal svi i din buk, men i din munn skal den være søt som honning.

10 Og jeg tok den lille bok av engelens hånd og åt den; og i min munn var den søt som honning; og da jeg hadde ett den, svidde det i min buk.

11 Og de sier til mig: Du skal atter spå om mange folk og ætter og tunger og konger.