1 Na Paora, i paingia nei e te Atua hei apotoro ma Karaiti Ihu, na to tatou teina hoki, na Timoti,
2 Ki te hunga tapu, ki nga teina whakapono hoki i roto i a te Karaiti, i Korohe: kia tau ki a koutou te aroha noa, me te rangimarie, he mea na te Atua, na to tatou Matua.
3 Tenei matou te whakawhetai atu nei ki te Atua, ara ki te Matua o to tatou Ariki, o Ihu Karaiti, me te inoi tonu ano matou mo koutou,
4 No matou ka rongo nei ki to koutou whakapono ki a Karaiti Ihu, ki to koutou aroha hoki ki te hunga tapu katoa;
5 Mo te mea e taria atu nei, e takoto mai nei ma koutou i te rangi, ko ta koutou i rongo ai i mua ki te kupu o te pono o te rongopai,
6 Kua tae atu na ki a koutou; kua whai hua hoki a kua nui haere ki te ao katoa, pena hoki i roto i a koutou, no te ra ano i rongo ai, i matau ai koutou ki te aroha noa o te Atua i roto i te pono.
7 I whakaakona atu na hoki koutou ki tena e Epapara, e to matou hoa pononga e arohaina nei; he minita pono nei ia na te Karaiti ki a koutou.
8 Nana hoki i whakakite mai ki a matou to koutou aroha i runga i te Wairua.
9 No konei hoki, mai o te ra i rongo ai matou, Kahore e mutu ta matou karakia me ta matou inoi mo koutou, kia whakakiia koutou ki te mohio ki tana e pai ai, i runga i nga whakaaro nui katoa, i te mahara wairua ano hoki;
10 Kia tika ai ta koutou haere, kia rite ai ki ta te Ariki, ahuareka rawa, hua rawa i runga i nga mahi pai katoa, tupu tonu i runga i te mohio ki te Atua;
11 Kia whakanuia te kaha hei whakakaha mo koutou, kia rite ki ta te mana o tona kororia, e u tonu ai, e whakamanawanui ai i runga i te hari;
12 Me te whakawhetai atu ano ki te Matua, nana nei tatou i whai tikanga ai ki tetahi wahi o te kainga o te hunga tapu i roto i te marama.
13 Nana nei tatou i whakaora mai i te kaha o te pouri, a whakawhitia ake tatou e ia ki te rangatiratanga o tana Tama aroha.
14 Kei roto nei i a ia to tatou whakaoranga i runga i ona toto, ara te murunga o nga hara.
15 Ko ia nei te ahua o te Atua e kore nei e kitea atu, ko te whanau matamua o nga mea hanga katoa.
16 Nana hoki nga mea katoa i hanga, nga mea i te rangi me nga mea i te whenua, nga mea e kitea ana me nga mea kahore e kitea, ahakoa torona, ahakoa kawanatanga, ahakoa rangatiratanga, ahakoa mana: nana, a mona te hanganga o nga mea katoa.
17 No mua ano hoki ia i nga mea katoa, nana ano hoki nga mea katoa i mau ai;
18 Ko ia ano te o te tinana, ara o te hahi: ko ia te timatanga, ko te whanau matamua i roto i te hunga mate; kia waiho ai ia hei tuatahi i roto i nga mea katoa.
19 Ko ta te Matua tera i pai ai, kia noho te huanga o nga mea katoa ki roto ki a ia;
20 Kia ma roto ai i a ia he houhanga rongo mo nga mea katoa ki a ia, kua mau nei i a ia te rongo i nga toto o tona ripeka; ae ra ma roto i a ia, ahakoa he mea no te whenua, ahakoa he mea no te rangi.
21 Me koutou hoki he tangata ke i mua, he hoariri te hinengaro i nga mahi kino, na kua meinga nei e ia kia houhia ta koutou rongo,
22 I runga i te tinana o tona kikokiko, he mea na te mate; mo koutou ano kia tapaea atu ki tona aroaro, he hunga tapu, kahore nei he koha, kahore he he;
23 Ki te pumau koutou ki te whakapono, u tonu, mau tonu, te taea te whakaneke atu i te tumanako ki ta te rongopai i rongo ai koutou, kua kauwhautia atu nei ki nga mea hanga katoa i raro o te rangi: mo reira nei ahau, a Paora, i meinga ai hei minita.
24 Tenei ahau te hari nei ki oku mamae mo koutou, ka kapi hoki i oku kikokiko nga mate o te Karaiti kahore ano i rite noa, hei ea mo tona tinana, ara mo te hahi;
25 Mo reira nei ahau i meinga ai hei minita, rite tonu ki ta te Atua tikanga ki a koutou i homai nei ki ahau, kia whakapaua te kauwhau o te kupu a te Atua,
26 O te mea ngaro i huna i era wa noa atu, i era whakatupuranga; a kua whakakitea inaianei ki tana hunga tapu,
27 He meatanga na te Atua, kia whakaaturia ki a ratou te taonga nui o te kororia o tenei mea ngaro ki roto ki nga Tauiwi, ara a te Karaiti i roto i a koutou, e tumanako atu ai ki te kororia:
28 E kauwhautia nei e matou, me te whakatupato i nga tangata katoa, me te whakaako i nga tangata katoa i runga i nga whakaaro mohio katoa, kia tapaea atu ai e matou nga tangata katoa, he mea tino tika i roto i a Karaiti Ihu:
29 Ko taku tenei e uaua nei, e tohe nei i runga i tana mahinga e kaha nei te mahi i roto i ahau.
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus
2 - til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader!
3 Vi takker alltid Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader når vi beder for eder,
4 efterat vi har hørt om eders tro på Kristus Jesus og den kjærlighet som I har til alle de hellige,
5 for det håps skyld som er gjemt for eder i himlene, som I forut har hørt om ved sannhetens ord i evangeliet,
6 som er kommet til eder, likesom det og er i hele verden og bærer frukt og vokser som hos eder, fra den dag I hørte det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet,
7 således som I har lært av Epafras, vår elskede medtjener, som er en tro Kristi tjener for eder,
8 han som også har fortalt oss om eders kjærlighet i Ånden.
9 Derfor holder vi fra den dag vi hørte det, ikke op med å gjøre bønn for eder og bede at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand,
10 at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud,
11 så I styrkes med all styrke efter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet,
12 så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset,
13 han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike,
14 i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse.
15 Og han er et billede av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning;
16 for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham,
17 og han er før alle ting, og alle ting står ved ham.
18 Og han er hovedet for legemet, som er menigheten, han som er ophavet, den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulde være den ypperste;
19 for det var Guds vilje at hele hans fylde skulde ta bolig i ham,
20 og ved ham å forlike alle ting med sig, idet han gjorde fred ved hans korses blod, - ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene.
21 Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger,
22 eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn,
23 så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.
24 Nu gleder jeg mig over mine lidelser for eder og utfyller i mitt kjød det som ennu fattes i Kristi trengsler, for hans legeme, som er menigheten,
25 hvis tjener jeg er blitt efter den Guds husholdning som er mig gitt iblandt eder, det vil si å fullføre Guds ord,
26 den hemmelighet som har vært skjult fra alle tiders og slekters ophav, men nu er blitt åpenbaret for hans hellige,
27 for hvem Gud vilde kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblandt hedningene, det er Kristus iblandt eder, håpet om herlighet.
28 Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.
29 For dette arbeider jeg og, idet jeg strider ved hans kraft, som virker i mig med styrke.