1 Na ko te whakahau tenei, ko nga tikanga me nga whakaritenga, i whakahaua mai e Ihowa, e to koutou Atua, kia whakaakona atu ki a koutou, hei mahi ma koutou ki te whenua e haere atu nei koutou ki reira ki te tango:

2 Kia wehi ai koe i a Ihowa, i tou Atua, kia puritia ai ana tikanga katoa, me ana whakahau e whakahaua nei e ahau ki a koe, e koe, e tau tama, e te tama hoki a tau tama, i nga ra katoa e ora ai koe; kia roa ai hoki ou ra.

3 Na, whakarongo, e Iharaira, kia mahara hoki kia mahia enei mea, kia whiwhi ai koe ki te pai, kia nui rawa ai hoki koutou, kia pera ai me ta Ihowa, me ta te Atua o ou matua i korero ai ki a koe, ki te whenua e rerengia ana e te waiu, e te honi.

4 Whakarongo, e Iharaira: Ko Ihowa, ko to tatou Atua, he Ihowa kotahi:

5 A me whakapau katoa tou ngakau, tou wairua, tou kaha ki te aroha ki a Ihowa, ki tou Atua.

6 Hei roto ano i tou ngakau enei kupu e whakahau atu nei ahau ki a koe i tenei ra;

7 Whakaakona marietia atu hoki ki au tamariki, korerotia i a koe e noho ana i tou whare, i a koe e haere ana i te huarahi, i a koe e takoto ana, i tou aranga ake hoki.

8 Me here e koe hei tohu ki tou ringa, hei pare ano ena mea ki waenganui o ou kanohi.

9 Tuhituhia ano hoki ki nga pou tatau o tou whare, ki ou tatau hoki.

10 A, a mua ake nei, ina kawea koe e Ihowa, e tou Atua, ki te whenua i oati ai ia ki ou matua, ki a Aperahama, ki a Ihaka, ki a Hakopa, a ka homai e ia ki a koe he pa nunui, papai, kihai nei i hanga e koe,

11 He whare ki tonu i nga mea papai katoa, kihai nei i whakakiia e koe, he poka wai oti rawa te keri, kihai i keria e koe, he mara waina, he oriwa, kihai nei i whakatokia e koe: a ka kai koe, ka makona;

12 Kia tupato ki a koe i reira, kei wareware ki a Ihowa, nana nei koe i whakaputa mai i te whenua o Ihipa, i te whare pononga.

13 Ko Ihowa, ko tou Atua tau e wehi ai, me mahi ano hoki ki a ia, ko tona ingoa hoki hei oatitanga mau.

14 Kei whai ki nga atua ke, o nga atua o nga tauiwi i tetahi taha o koutou, i tetahi taha;

15 He Atua hae hoki a Ihowa, tou Atua i waenganui i a koe; kei mura te riri o Ihowa, o tou Atua ki a koe, a ka ngaro koe i te mata o te whenua.

16 Kei whakamatautau i a Ihowa, i to koutou Atua, me koutou ra i whakamatautau i a ia i Meha.

17 Puritia mareitia nga whakahau a Ihowa, a to koutou Atua, me ana whakaatu, me ana tikanga, i whakahaua mai nei e ia ki a koe.

18 Mahia hoki te mea tika, te mea pai ki te aroaro o Ihowa; kia whiwhi ai koe ki te pai, kia tae atu ai, kia noho ai ki te whenua pai i oatitia e Ihowa ki ou matua,

19 Kia peia ai ou hoariri katoa i tou aroaro, kia rite ai ki ta Ihowa i ki ai.

20 A ki te ui tau tama ki a koe a mua, ki te mea, Hei aha nga whakaatu, me nga tikanga, me nga whakaritenga, i whakahaua mai nei e Ihowa, e to tatou Atua, ki a koutou?

21 Na ka mea atu koe ki tau tama, He pononga matou na Parao i Ihipa; a he kaha te ringa i whakaputaina mai ai matou e Ihowa i Ihipa:

22 A whakakitea mai ana e Ihowa he tohu, he merekara, he nui, he nanakia ki Ihipa, ki a Parao, ki tona whare katoa, me te titiro ano matou;

23 A whakaputaina mai ana matou e ia i reira, kia kawea mai ai matou, kia homai ai e ia te whenua i oati ai ia ki o tatou matua.

24 A whakahaua ana tatou e Ihowa kia mahia enei tikanga katoa, kia wehi i a Ihowa, i to tatou Atua, hei pai mo tatou i nga ra katoa, kia whakaorangia ai tatou e ia, kia penei ai i tenei inaianei.

25 A hei tika mo tatou ki te mau te mahi i enei whakahau katoa ki te aroaro o Ihowa, o to tatou Atua, ki te pera me tana i whakahau ai ki a tatou.

1 Dette er de bud, de lover og de forskrifter som Herren eders Gud har befalt mig å lære eder, og som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie -

2 forat du skal frykte Herren din Gud og ta vare på alle hans lover og bud, som jeg byder dig, både du og din sønn og din sønnesønn, alle ditt livs dager, og forat dine dager må bli mange.

3 Så hør, Israel, og akt vel på å holde dem, så det må gå dig vel, og I må økes og bli tallrike, således som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig - i et land som flyter med melk og honning.

4 Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en.

5 Og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt.

6 Og disse ord som jeg byder dig idag, skal du gjemme i ditt hjerte.

7 Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op.

8 Og du skal binde dem som et tegn på din hånd, og de skal være som en minneseddel på din panne.

9 Og du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.

10 Og når Herren din Gud fører dig inn i det land han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dig - store og gode byer som du ikke har bygget,

11 og hus fulle av alle gode ting, som du ikke har fylt, og uthugne brønner som du ikke har uthugget, vingårder og oljetrær som du ikke har plantet - når du da eter og blir mett,

12 da ta dig i vare at du ikke glemmer Herren, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset!

13 Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge.

14 I skal ikke følge andre guder, av de folks guder som bor rundt omkring eder -

15 for en nidkjær Gud er Herren din Gud, som er i din midte - forat ikke Herrens, din Guds vrede skal optendes mot dig, og han skal utrydde dig av jorden.

16 I skal ikke friste Herren eders Gud, således som I fristet ham i Massa.

17 I skal ta vare på Herrens, eders Guds bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter, som han har gitt dig.

18 Og du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øine, forat det må gå dig vel, og du må komme inn i det gode land som Herren har tilsvoret dine fedre, og ta det i eie,

19 og han skal drive ut alle dine fiender for dig, således som Herren har sagt.

20 Når din sønn i fremtiden spør dig og sier: Hvorledes er det med de vidnesbyrd og de forskrifter og de bud som Herren vår Gud har gitt eder?

21 da skal du si til ham: Vi var træler hos Farao i Egypten; men Herren førte oss ut av Egypten med sterk hånd.

22 Og Herren gjorde store og ødeleggende tegn og under på egypterne, på Farao og på hele hans hus for våre øine.

23 Men oss førte han ut derfra for å føre oss inn i det land han hadde tilsvoret våre fedre, og gi oss det.

24 Og Herren bød oss å holde alle disse lover, å frykte Herren vår Gud, forat det skulde gå oss vel alle dager, og han holde oss i live, som det er gått til denne dag.

25 Og det skal tjene oss til rettferdighet, når vi akter vel på å holde alle disse bud for Herrens, vår Guds åsyn, således som han bød oss.