1 Na, kia rite ta koutou ki ta te Atua, kia pera me ta nga tamariki e arohaina ana;

2 Haere hoki i runga i te aroha, kia pera me te Karaiti i aroha ki a tatou, i tuku i a ia ano mo tatou hei whakahere, hei patunga tapu ki te Atua, hei kakara pai.

3 Ko te moepuku ia, me nga mahi poke katoa, me te apo, kaua ena e whakahuatia i roto i a koutou, kia rite ki ta te hunga tapu tikanga;

4 Kaua hoki te mea paruparu, te korero wairangi, te korero maminga, kahore nei i tika, erangi ia te whakawhetai.

5 E tino matau ana hoki koutou ki tenei, e kore tetahi tangata moepuku, poke ranei, apo ranei, he kaikarakia nei hoki ia ki te whakapakoko, e whai wahi ki te rangatiratanga o te Karaiti, a o te Atua.

6 Kei tinihangatia koutou e te tangata ki nga kupu tekateka noa: na enei mea hoki te riri o te Atua e puta nei ki nga tamariki a te tutu.

7 Na, kaua koutou e uru ki ta ratou.

8 He pouri hoki koutou i mua, tena ko tenei, he marama i roto i te Ariki: kia rite ta koutou haere ki ta nga tamariki o te marama:

9 Kei runga hoki te hua o te marama i te pai katoa, i te tika, i te pono.

10 Me whakamatau ano e koutou ta te Ariki e pai ai.

11 Kei uru koutou ki nga mahi huakore o te pouri, engari whakahengia.

12 He mea whakama hoki te whakahua kau, i nga mea e meinga ngarotia nei e ratou.

13 Ko nga mea katoa hoki e whakahengia ana, ma te marama e whakakite: he marama hoki nga mea katoa e whakakitea ana.

14 Koia hoki tana kupu nei, Maranga, e tenei e moe nei, ara ake i roto i te hunga mate, a ka whiti a te Karaiti ki runga ki a koe.

15 Na reira kia ata tirotiro i ta koutou haere, kei rite ki ta nga whakaarokore, engari ki ta nga whakaaro nui;

16 Hokona te taima ma koutou, he kino hoki nga ra.

17 Mo konei ra kei whakaarokore koutou, engari kia matau ki ta te Ariki e pai ai.

18 Kaua hoki e haurangi i te waina, he toreretanga hoki tena ki te he; engari kia ki i te Wairua;

19 Ko ta koutou korero ki a koutou ano, hei te waiata tapu, hei te himene, hei te waiata wairua; waiata, himene atu, i roto i o koutou ngakau ki te Ariki;

20 Me te whakawhetai ki te Atua, ara ki te Matua i nga wa katoa, mo nga mea katoa, i runga i te ingoa o to tatou Ariki, o Ihu Karaiti;

21 Kia ngohengohe tetahi ki tetahi i runga i te wehi ki a te Karaiti.

22 E nga wahine, kia ngohengohe ki a koutou tane ake, hei mea ki te Ariki.

23 No te mea ko te tane te o te wahine, e rite ana hoki ki a te Karaiti, ko te ia o te hahi: ko te kaiwhakaora ano ia o te tinana.

24 Otiia e ngohengohe ana te hahi ki ta te Karaiti, kia pera ano nga wahine ki a ratou tane i nga mea katoa.

25 E nga tane, arohaina a koutou wahine, kia pera hoki me te Karaiti i aroha nei ki te hahi, i hoatu hoki i a ia ano mo taua hahi;

26 Hei whakatapunga mana, ma rawa i a ia i te horoinga ki te wai, i runga i te kupu,

27 Hei hahi tapae mana ki a ia ano, he hahi kororia rawa, kahore he ira, kahore he korukoru, tetahi atu mea pera ranei, engari kia tapu, kia kohakore.

28 Me aroha e nga tane a ratou wahine me te mea ko o ratou tinana ake ano. Ko te tangata e aroha ana ki tana wahine ake, e aroha ana ki a ia ake ano.

29 Kahore hoki tetahi kia kino noa ki tona kikokiko ake; engari e atawhai ana, e whakaahuru ana, e pera tonu ana me ta te Karaiti ki te hahi:

30 He wahi hoki tatou no tona tinana.

31 Mo konei ra ka whakarerea ai e te tangata tona papa me tona whaea, a ka piri ki tana wahine, ka kikokiko kotahi to raua tokorua.

32 He nui tenei mea ngaro; otiia mo te Karaiti raua ko te hahi taku korero.

33 Engari kia rite ki tona aroha ki a ia ake ano to koutou aroha, to tenei, to tenei, ki tana wahine, ki tana wahine; me te wahine ano, kia hopohopo ia ki tana tane.

1 Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,

2 og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.

3 Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,

4 heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.

5 For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.

6 La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;

7 ha derfor ikke noget med dem å gjøre!

8 For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -

9 for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -

10 idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,

11 og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!

12 For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;

13 men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.

14 Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.

15 Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,

16 så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.

17 Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!

18 Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,

19 så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,

20 og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,

21 og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.

22 I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!

23 for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.

24 Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.

25 I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,

26 for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,

27 forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.

28 Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;

29 ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;

30 for vi er hans legemes lemmer.

31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.

32 Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.

33 Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.