1 Na te Karaiti i wewete te here i a tatou: na reira kia u te tu, kei mau hoki ki roto ki te ioka pononga.

2 Nana, tenei ahau, a Paora te mea nei ki a koutou, Ki te kotia koutou, e kore koutou e whai pai i a te Karaiti.

3 He whakaatu tuarua tenei naku ki nga tangata katoa e kotia ana, kua mau ratou i te ture kia mahia katoatia.

4 Kua wehea atu koutou i a te Karaiti, e te hunga e whakatikaia ana e te ture, kua taka iho koutou i runga i te aroha noa.

5 Ko tatou hoki, na te Wairua ta tatou tatari ki te tika e tumanakohia atu nei, e ahu mai nei i te whakapono:

6 I roto hoki i a Karaiti Ihu kahore o te kotinga wahi, kahore o te kotingakore; engari ko te whakapono e mahi ana i runga i te aroha.

7 I pai ta koutou oma; na wai koutou i whakaware, i kore ai koutou e rongo ki te pono?

8 Ehara tenei whakaaro i te mea na te kaikaranga i a koutou.

9 He iti te rewena, rewenatia ake te puranga katoa.

10 E whakapono ana ahau ki a koutou i roto i te Ariki, e kore e rere ke o koutou whakaaro: ko te kaiwhakararu ia i a koutou, ahakoa ko wai, mana ano tona whakawakanga e pikau.

11 Me ahau ano, e oku teina, ki te mea he kauwhau tonu nei taku i te kotinga, he aha ahau ka whakatoia tonutia ai? penei kua kore to te ripeka tutukitanga waewae.

12 Pai kau ki ahau me i motuhia atu te hunga e whakararu na i a koutou.

13 Kua karangatia nei hoki koutou, e oku teina, ki te tikanga herekore; kaua ia ta koutou tikanga herekore e waiho hei whakaoho i te kikokiko, engari me mahi koutou tetahi ki tetahi i runga i te aroha.

14 E takoto topu ana hoki te ture katoa i roto i te kupu kotahi, ara, Kia aroha koe ki tou hoa tata, ano ko koe.

15 Ki te ngau ia koutou, ki te kai tetahi i tetahi, kia tupato kei pareho tetahi i tetahi.

16 Ko taku kupu ia tenei, Haere i roto i te Wairua, a e kore e whakaritea e koutou te hiahia o te kikokiko.

17 E hiahia ana hoki te kikokiko tika ke i te Wairua, me te Wairua tika ke i te kikokiko: e whawhai ana hoki enei tetahi ki tetahi: te taea nga mea i hiahia ai koutou.

18 Ki te arahina ia koutou e te Wairua, kahore koutou i raro i te ture.

19 Na e kitea ana nga mahi a te kikokiko, ara he moe tahae, he poke, he hiahia taikaha,

20 He karakia whakapakoko, he makutu, he pakanga, he totohe, he hae, he riri, he wawahi, he wehewehe, he titore,

21 He hao, he haurangi, he kakai, me nga mea e rite ana ki enei: me korero wawe e ahau enei mea ki a koutou, me pera me taku i korero ai i mua, ko te hunga e mahi ana i nga mea penei, e kore e whiwhi ki te rangatiratanga o te Atua.

22 Ko te hua ia o te Wairua, he aroha, he hari, he rangimarie, he manawanui, he ngawari, he ngakau pai, he whakapono,

23 He ngakau mahaki, he ngakau kua taea te pehi: kahore he ture e riria ai enei mea.

24 Ko te hunga ia o te Karaiti, kua ripekatia e ratou te kikokiko, me ona hihiritanga, me ona hiahia.

25 Ki te mea e ora ana tatou i roto i te Wairua, kia haere ano tatou i roto i te Wairua.

26 Kei whaia e tatou te kororia huakore, te whakapataritari tetahi ki tetahi, te hae tetahi ki tetahi.

1 Til frihet har Kristus frigjort oss; stå derfor fast, og la eder ikke atter legge under trældoms åk!

2 Se, jeg, Paulus, sier eder at dersom I lar eder omskjære, så vil Kristus intet gagne eder.

3 Atter vidner jeg for hvert menneske som lar sig omskjære, at han er skyldig å holde hele loven.

4 I er skilt fra Kristus, I som vil rettferdiggjøres ved loven; I er falt ut av nåden.

5 For ved troen venter vi i Ånden på det som rettferdigheten gir oss håp om;

6 for i Kristus Jesus gjelder hverken omskjærelse eller forhud noget, men bare tro, virksom ved kjærlighet.

7 I løp godt; hvem hindret eder fra å lyde sannheten?

8 Denne overtalelse kommer ikke fra ham som kalte eder.

9 En liten surdeig syrer hele deigen.

10 Jeg har den tillit til eder i Herren at I ikke vil mene noget annet; men den som forvirrer eder, skal bære sin dom, hvem han så er.

11 Men jeg, brødre - hvis jeg ennu forkynner omskjærelse, hvorfor forfølges jeg da ennu? da er jo korsets anstøt gjort til intet.

12 Gid de endog må skjære sig selv i sønder, de som opvigler eder!

13 For I blev kalt til frihet, brødre; bruk bare ikke friheten til en leilighet for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet!

14 For hele loven er opfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din næste som dig selv.

15 Men dersom I biter og eter hverandre, da se til at I ikke blir fortært av hverandre!

16 Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.

17 For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står hverandre imot, så I ikke skal gjøre det I vil.

18 Men dersom I drives av Ånden, da er I ikke under loven.

19 Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet,

20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier,

21 misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut, likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet;

23 mot slike er loven ikke.

24 Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.

25 Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden!

26 La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre og bærer avind imot hverandre!