1 Ko te poropititanga mo Ihipa. Tenei a Ihowa te rere mai nei i runga i te kapua tere, tae tonu ki Ihipa, a ka oho nga whakapakoko o Ihipa i tona aroaro, ngohe noa iho te ngakau o Ihipa i waenganui ona.

2 Ka whakaangahia ano e ahau nga Ihipiana ki nga Ihipiana, a ka whawhai ratou ki tona teina, ki tona tuakana, ki tona hoa, ki tona hoa, te pa ki te pa, te kingitanga ki te kingitanga.

3 Na ka meinga te wairua o Ihipa kia kahore noa iho i waenganui i a ia; ka whakangaromia hoki e ahau ona whakaaro: a ka rapua e ratou he tikanga i nga whakapakoko, i nga tohunga whakawai, i te hunga he atua maori nei o ratou, i nga matakite.

4 Ka tukua putia atu ano e ahau nga Ihipiana ki te ringa o te rangatira pakeke; he kingi taikaha ano te kingi mo ratou, e ai ta te Ariki, ta Ihowa o nga mano.

5 Ka kore haere hoki nga wai o te moana, ka mimiti, ka maroke te awa.

6 A ka piro nga awa; ka mimiti, a ka maroke nga awa o Ihipa: ka mate nga kakaho me nga raupo.

7 Ko nga otaota i te taha o te Naere, i te pareparenga o te Naera, me nga mea katoa i whakatokia ki te taha o te Naere, ka maroke, ka aia noatia atu, ka kore noa iho.

8 Ka tangi ano nga kaihi ika, ka aue te hunga katoa e maka ana i te matau ki roto ki te Naera, ka pouri ano nga kaihora o nga kupenga ki runga ki nga wai.

9 Ka whakama hoki nga kaimahi o te muka pai, ratou ko nga kaiwhatu o nga kakahu ma.

10 Ko ona turanga, mongamonga noa, ka pouri hoki nga wairua o nga kaimahi katoa e utua ana.

11 He tino wairangi nga rangatira o Toana; he tino poauau hoki nga whakaaro o nga kaiwhakatakoto whakaaro mohio a Parao. He pehea ra ta koutou ki atu ki a Parao, He tama ahau na te hunga whakaaro nui, he tama na nga kingi onamata?

12 Tena, kei hea ratou, au tangata whakaaro nui? ma ratou e whakaatu ki a koe inaianei; meinga kia mohio ratou ki ta Ihowa o nga mano i whakatakoto ai mo Ihipa.

13 Kua whakakuaretia nga rangatira o Toana, kua tinihangatia nga rangatira o Nopa; pohehe iho a Ihipa i a ratou, ko ratou na ano te kohatu o te kokonga o nga iwi o reira.

14 Kua oti i a Ihowa te wairua whanoke te konatu ki waenganui ona; a kua whakapohehetia e ratou a Ihipa i ana mahi katoa, koia ano kei te tangata haurangi e kotiti ke ana, e hurori ana i roto i tona ruaki.

15 Ka kahore noa iho ano he mahi ma Ihipa, hei mahinga ma te upoko, ma te hiawero, ma te nikau, ma te wiwi.

16 I taua ra ka rite a Ihipa ki te wahine: ka wehi ka pawera i te rurutanga o te ringa o Ihowa o nga mano, e ruru ai ia ki tera wahi.

17 A ka ai te whenua o Hura hei whakawehi mo Ihipa, a ko nga tangata katoa e whakahuatia atu ai ia, ka wehi, i te tikanga hoki kua takoto i a Ihowa o nga mano mo reira.

18 I taua ra e rima nga pa i te whenua o Ihipa, ko to raua reo ko te reo o Kanaana, a ko Ihowa o nga mano ta ratou e oati ai; ko tetahi e huaina, Ko te pa o te ngaromanga.

19 I taua ra ka tu he aata ma Ihowa i waenganui o te whenua o Ihipa, me te pou i te taha o to reira rohe, he mea ki a Ihowa.

20 A hei tohu tera, hei kaiwhakaatu mo Ihowa o nga mano i te whenua o Ihipa; ka karanga hoki ratou ki a Ihowa, he mea mo nga kaitukino, a ka unga e ia he kaiwhakaora ki a ratou, he kaiwawao; a mana ratou e whakaora.

21 A ka mohiotia a Ihowa e Ihipa, ka mohiotia hoki a Ihowa e nga Ihipiana i taua ra; ae ra ka mahia e ratou te patunga tapu me te whakahere; ka puaki hoki ta ratou kupu taurangi ki a Ihowa, a ka mana ano i a ratou.

22 Ka whiua ano a Ihipa e Ihowa, ka whiua, ka rongoatia ano e ia: a ka hoki mai ratou ki a Ihowa, ka tahuri ano ia ki ta ratou inoi, ka rongoa i a ratou.

23 I taua ra ka takoto he ara i Ihipa ki Ahiria, a ka tae te Ahiriana ki Ihipa, te Ihipiana ano ki Ahiria, a ka koropiko tahi te Ihipiana raua ko te Ahiriana.

24 I taua ra hei tuatoru a Iharaira mo Ihipa, mo Ahiria, hei manaaki i waenganui o te whenua.

25 E manaakitia ano ratou e Ihowa o nga mano, e ki ia, Kia manaakitia a Ihipa, taku iwi, a Ahiria, te mahi a oku ringa, a Iharaira hoki, toku kainga tupu.

1 Utsagn om Egypten. Se, Herren farer frem på en lett sky og kommer til Egypten, og Egyptens avguder bever for hans åsyn, og egypternes hjerter smelter i deres indre.

2 Og jeg vil egge egypter mot egypter, så de skal stride hver mot sin bror og hver mot sin næste, by mot by, rike mot rike.

3 Og egypternes ånd skal svikte i deres indre, og deres råd vil jeg gjøre til intet; de skal søke til sine avguder og trollmenn og dødningemanere og sannsigere.

4 Jeg vil overgi Egypten i en hård herres hånd, og en streng konge skal herske over dem, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

5 Og vannet i havet* blir borte, og elven blir tørr, aldeles uttørret, / {* den overstrømmende Nilflod.}

6 og elvene stinker, Egyptens strømmer minker og blir tørre; rør og siv visner;

7 engene ved strømmen, ved strømmens bredd, og alt akerland ved strømmen tørker bort, spredes av vinden og er ikke mere.

8 Fiskerne klager, og alle de som kaster krok i strømmen, sørger, og de som setter garn i vannet, er motløse,

9 og de som arbeider med heklet lin, blir til skamme, og de som vever fint hvitt tøi.

10 Landets grunnpiller er knust; alle de som arbeider for lønn, er sorgfulle i hu.

11 Bare dårer er Soans høvdinger; de viseste blandt Faraos rådgivere gir uforstandige råd. Hvorledes kan I si til Farao: Jeg er en ætling av vismenn, en ætling av fortidens konger?

12 Hvor er de da dine vismenn, at de kunde forkynne dig, at de kunde forstå hvad råd Herren, hærskarenes Gud, har tatt om Egypten?

13 Soans høvdinger er blitt dårer, Nofs høvdinger er blitt narret, og overhodene for stammene har ført Egypten vill.

14 Herren har utøst i deres indre en svimmelhets-ånd, og de har ført Egypten vill i all dets gjerning, som en drukken mann forvillet tumler om i sitt spy.

15 Og ikke skal nogen gjerning lykkes for Egypten, enten det så er hode eller hale, palmegren eller siv som gjør den.

16 På den tid skal Egypten være som kvinner; det skal forferdes og frykte for Herrens, hærskarenes Guds løftede hånd, som han svinger imot det.

17 Og Juda land skal være en redsel for Egypten; så ofte nogen nevner det for dem, skal de skjelve for det råd som Herren, hærskarenes Gud, tar mot det.

18 På den tid skal det være fem byer i Egyptens land som taler Kana'ans tungemål og sverger Herren, hærskarenes Gud, troskap; en av dem skal kalles Ir-Haheres*. / {* nedbrytningens by.}

19 På den tid skal det være et alter for Herren midt i Egyptens land, og en støtte for Herren ved dets landemerke.

20 Og det skal være til et tegn og et vidne i Egyptens land for Herren, hærskarenes Gud; når de roper til Herren over undertrykkerne, skal han sende dem en frelser og stridsmann og fri dem ut.

21 Og Herren skal gi sig til kjenne for Egypten, og egypterne skal kjenne Herren på den tid, og de skal bære frem slaktoffer og matoffer og gjøre løfter til Herren og holde dem.

22 Herren skal slå Egypten, han skal slå, men også læge, og de skal vende om til Herren, og han skal bønnhøre dem og læge dem.

23 På den tid skal det være en ryddet vei fra Egypten til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypten, og egypterne til Assyria, og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne.

24 På den tid skal Israel være den tredje med Egypten og med Assyria, en velsignelse midt på jorden,

25 fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypten og mine henders verk Assyria og min arv Israel!