1 I muri i enei mea ka haereere a Ihu i Kariri: kahore hoki ia i pai ki te haereere i Huria, e rapu ana hoki nga Hurai kia whakamatea ia.

2 Na kua tata te hakari a nga Hurai, te hakari whare wharau.

3 Na ka mea ona teina ki a ia, Haere atu i konei, anga atu ki Huria, kia kite ai hoki au akonga i au mahi e mahi nei koe.

4 E kore hoki tetahi tangata e mea huna i tetahi mea, ki te whai ia kia ara tona ingoa. Ki te mea koe i enei mea, kia kite te ao i a koe.

5 Ko ona teina tonu hoki kihai i whakapono ki a ia.

6 Na ka mea a Ihu ki a ratou, Kahore ano kia taea noatia toku taima: ko to koutou taima ia kei nga wa katoa.

7 E kore e ahei kia kino te ao ki a koutou; engari ka kino ki ahau, no te mea e whakaaturia ana e ahau te kino o ana mahi.

8 Haere koutou ki tenei hakari: e kore ahau e haere wawe ki tenei hakari; kahore hoki toku taima kia ata rite noa.

9 A ka mutu tenei korero ana ki a ratou, ka noho tonu ia ki Kariri.

10 A, no ka riro ona teina ki te hakari, ka haere ano hoki ia, ehara i te mea whakakite nui, engari i tu a huna.

11 Heoi i rapu nga Hurai i a ia i te hakari, i mea, Kei hea ia?

12 He nui hoki te korero komuhumuhu mona i roto i te mano: ko etahi i mea, He tangata pai ia: ko etahi i mea, Kahore, engari e whakapohehe ana ia i te iwi.

13 Heoi kihai i rahi te korero a tetahi tangata mona, he wehi ki nga Hurai.

14 Na, i waenganui o te hakari, ka haere a Ihu ki roto ki te temepara whakaako ai.

15 A ka miharo nga Hurai, ka mea, na te aha i hua ai te mohio o tenei tangata, ehara nei hoki ia i te mea whakaako?

16 Ka whakahoki a Ihu ki a ratou, ka mea, Ehara i te mea naku ake taku e whakaako nei, engari na toku kaitono mai.

17 Ki te pai tetahi tangata ki te mea i tana e pai ai, e matau ia ki te whakaakoranga, na te Atua ranei, he korero naku ake ranei.

18 Ko te tangata nana ake tana korero, e whai ana ia i tona ake kororia: tena ki te whai tetahi i te kororia o tona kaitono, e pono ana ia, a kahore ona he.

19 He teka ianei na Mohi te ture i hoatu ki a koutou, a kahore e whakaritea te ture e tetahi o koutou? He aha koutou ka whai nei kia whakamatea ahau?

20 Na ka whakahoki te mano ka mea, He rewera tou: ko wai te whai ana kia whakamatea koe?

21 Ka whakahoki a Ihu, ka mea ki a ratou, Kotahi aku mahi i mahi ai, a e miharotia ana e koutou katoa.

22 I homai e Mohi te kotinga ki a koutou; ehara ano ia i te mea na Mohi ake, engari na nga tupuna; e kokoti ana hoki koutou i te tangata i te hapati.

23 Ki te kotia te tangata i te hapati, kei takahia te ture a Mohi; e riri ana oti koutou ki ahau, moku i whakaora rawa i te tangata i te hapati?

24 Kaua e waiho te whakawa i runga i ta te kanohi, engari kia tika ta koutou whakawa.

25 Me i reira ka mea etahi o nga tangata o Hiruharama, Ehara oti tenei i a ia e whaia nei e ratou kia whakamatea?

26 Na, maia tonu tana korero, a kahore a ratou kupu ki a ia. E tino matau ana ranei nga rangatira, ko te Karaiti pu tenei?

27 Otiia e matau ana tatou ki te wahi i puta mai ai tenei: tena ka tae mai a te Karaiti, kahore he tangata e matau ki te wahi e puta mai ai ia.

28 Na ka karanga a Ihu i te temepara i a ia e whakaako ana, ka mea, E matau ana koutou ki ahau, e matau ana ano ki te wahi i haere mai ai ahau: ehara i ahau ake taku haere mai; engari e pono ana te kaitono mai i ahau; kahore nei koutou i matau ki a ia.

29 E matau ana ahau ki a ia; i puta mai hoki ahau i a ia, nana ano ahau i tono mai.

30 A i whai ratou kia hopukia ia: otiia kihai i pa te ringa o tetahi ki a ia, kahore hoki tona haora i taka noa.

31 A he tokomaha o te mano i whakapono ki a ia, i mea, ka tae mai a te Karaiti, tera ranei e maha atu ana merekara e mea ai i a tenei e mea nei?

32 I rongo nga Parihi i te mano e korerorero ana i enei mea mona; na ka tonoa mai e nga Parihi ratou ko nga tohunga nui he katipa ki te hopu i a ia.

33 Na ka mea a Ihu ki a ratou, He iti noa ake te wahi e noho ai ahau ki a koutou, katahi ahau ka haere ki toku kaitono mai.

34 Tera koutou e rapu i ahau, heoi e kore koutou e kite: e kore hoki koutou e ahei te haere ake ki te wahi e noho ai ahau.

35 Na ka mea nga Hurai ki a ratou ano, E haere oti te tangata nei ki hea, e kore ai e kitea e tatou? e haere oti ia ki nga manene i roto i nga Kariki, ako ai i nga Kariki?

36 He ki aha tenei e ki nei ia, Tera koutou e rapu i ahau, a e kore e kite: e kore hoki koutou e ahei te haere ake ki te wahi e noho ai ahau?

37 I te ra whakamutunga, i te ra nui o te hakari, ka tu a Ihu, ka karanga, ka mea, Ki te matewai tetahi, haere mai ia ki ahau, kia inu.

38 Ki te whakapono tetahi ki ahau, ka rite ki ta te karaipiture, ka rere mai nga wai ora i roto i tona kopu.

39 I korerotia tenei e ia mo te Wairua, meake nei riro i te hunga e whakapono ana ki a ia; kahore ano hoki te Wairua Tapu kia homai noa; no te mea kiano a Ihu i whakakororiatia noatia.

40 Ko etahi o te mano i to ratou rongonga i tenei kupu, i mea, he pono ko te Poropiti tenei.

41 Ka mea etahi, Ko te Karaiti tenei. Ko etahi i mea, E puta mai ranei a te Karaiti i Kariri?

42 Kahore koia te karaipiture i mea, E puta mai a te Karaiti i te uri o Rawiri, i Peterehema, i te kainga i noho ai a Rawiri?

43 Na ka waiho ia hei take wehewehenga ma te mano.

44 Ko etahi o ratou i mea kia hopukia ia: otira kihai i pa nga ringa o tetahi ki a ia.

45 Na ko te taenga atu o nga katipa ki nga tohunga nui ratou ko nga Parihi; ka mea atu enei ki a ratou, he aha ia te kawea mai ai e koutou.

46 Ka whakahokia e nga katipa, Kahore rawa he tangata i rite ana korero ki a tenei.

47 Na ka whakahokia ta ratou e nga Parihi, Kua tinihangatia ano hoki koutou?

48 Kua whakapono koia tetahi o nga rangatira, o nga Parihi ranei ki a ia?

49 Ko tenei hunga ia e kore nei e matau ki te ture, ka oti ratou te kanga.

50 Ka mea a Nikorima ki a ratou, tera i haere mai ra ki a ia i mua, ko ia hoki tetahi o ratou,

51 Ka whakahengia ranei te tangata e to tatou ture, i te mea kahore ano i whakarongo noa ki a ia, i matau hoki ki tana mahi?

52 Na ka whakahoki ratou, ka mea ki a ia, Ko koe hoki tetahi no Kariri? Tena rapua, ka kite koe, kahore kia ara noa tetahi poropiti i Kariri.

53 Na hoki ana ratou ki tona whare, ki tona whare.

1 Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet.

2 Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær.

3 Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør!

4 for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden!

5 For heller ikke hans brødre trodde på ham.

6 Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden.

7 Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde.

8 Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet.

9 Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea.

10 Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom.

11 Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han?

12 Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill.

13 Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene.

14 Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte.

15 Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært?

16 Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig;

17 vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.

18 Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.

19 Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet?

20 Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet?

21 Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den.

22 Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten;

23 når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten?

24 Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom!

25 Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet?

26 Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias?

27 Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.

28 Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner.

29 Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig.

30 De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet.

31 Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?

32 Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham.

33 Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig.

34 I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme.

35 Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne?

36 Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme?

37 Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke!

38 Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.

39 Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.

40 Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten.

41 Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea?

42 Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?

43 Det blev da splid iblandt folket for hans skyld.

44 Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.

45 Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit?

46 Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann.

47 Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre?

48 Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne?

49 Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet.

50 Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem:

51 Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort?

52 De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!

53 Og de gikk hver til sitt.