1 Na ka whakautu a Hopa, ka mea,

2 He tika rawa ko koutou nga tangata, a ka mate tahi atu te whakaaro nui me koutou.

3 Otira kei ahau ano hoki he ngakau, he pera ano me o koutou, kihai ahau i hoki iho i a koutou: ko wai ra te he ana ki enei mea?

4 Toku rite kei te tangata e waiho ana hei kata ma tona hoa, he tangata e karanga ana ki te Atua, a whakarongo mai ana tera ki a ia: e waiho ana te mea tika, te mea tapatahi, hei kata.

5 Kei roto i te whakaaro o te tangata, e tau ana tana noho, te whakahawea ki te aitua; e tauwhanga ana tena ki te hunga e paheke ana te waewae.

6 Kei te rangatira nga teneti o nga kaipahua, a noho kore wehi ana te hunga e whakapataritari ana ki te Atua; he ope noa mai hoki ta te Atua ki o ratou ringa.

7 Tena ra, ui atu ki nga kararehe, ma ratou koe e whakaako; ki nga manu o te rangi, ma ratou e korero ki a koe;

8 Korero atu ranei ki te whenua, a mana koe e whakaako; ka whakaaturia mai ano hoki ki a koe e nga ika o te moana.

9 Ko wai i kore te mohio ki enei mea katoa, he mea mahi tenei na te ringa o Ihowa?

10 Kei tona ringa nei te wairua o nga mea ora katoa, te manawa hoki o nga kikokiko tangata katoa.

11 He teka ianei e whakamatauria ana nga kupu e te taringa, pera hoki i te waha e whakarongo nei ki te reka o tana kai?

12 Kei nga kaumatua nga whakaaro nui; kei te roa o nga ra te matau.

13 Kei a ia te whakaaro nui me te kaha; kei a ia te tohutohu me te matauranga.

14 Nana, e wawahia ana e ia, kore iho e hanga ano; e kopia ana e ia te tangata, kahore rawa he putanga.

15 Nana, e unuhia atu ana e ia nga wai, a kua maroke; e tukua mai ana ano e ia, a ka hurihia te whenua.

16 Kei a ia te kaha me te mahi totika; ko te tangata tinihanga me te tangata e tinihangatia ana, nana.

17 E kahakina atu ana e ia nga kaiwhakatakoto whakaaro, he mea pahua; whakakuwaretia iho e ia nga kaiwhakawa.

18 Ko te mana o nga kingi, wetekina ake e ia, herea iho e ia o ratou hope ki te whitiki.

19 E arahina atu ana e ia nga tohunga, he mea pahua, hurihia iho e ia te hunga kaha.

20 Whakakorea ake e ia he kupu ma te hunga ngakau pono, riro ana i a ia nga mahara o nga kaumatua.

21 E ringihia ana e ia te whakahawea ki runga ki nga rangatira, e wetekina ana e ia te whitiki o te hunga kaha.

22 E hurahia mai ana e ia nga mea hohonu i roto i te pouri, whakaputaina mai ana e ia te atarangi o te mate ki te marama.

23 E whakanuia ana e ia nga iwi, a e huna ana e ia; e tohatohaina atu ana e ia nga iwi, a e whakawhaititia mai ana ano ratou e ia.

24 E tangohia atu ana e ia te ngakau o nga rangatira o te iwi o te whenua, a e meinga ana e ia kia kopikopiko noa i te wahi ururua kahore nei he ara.

25 Whawha noa ratou i roto i te pouri, kahore hoki he marama, a meinga ana ratou e ia kia hurori haere ano he tangata haurangi.

1 Da tok Job til orde og sa:

2 Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.

3 Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?

4 Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.

5 Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.

6 Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd*. / {* HAB 1, 11.}

7 Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,

8 eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.

9 Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,

10 han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?

11 Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?

12 Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.

13 Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.

14 Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.

15 Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.

16 Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.

17 Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.

18 Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.

19 Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.

20 Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.

21 Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.

22 Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.

23 Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.

24 Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;

25 de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.