1 Na ka whakautu a Pirirara Huhi, ka mea,

2 Kia pehea ake te roa o tau korero i enei mea? Kia pehea ake te roa o nga kupu a tou mangai e rite ai ki te hau kaha?

3 E whakaparori ke ranei te Atua i te whakawa? E whakaparori ke ranei te Kaha Rawa i te tika?

4 Ki te mea i hara au tamariki ki a ia, a kua maka atu ratou e ia hei utu mo to ratou he;

5 Ki te rapu wawe koe i to Atua, a ka inoi ki te Kaha Rawa;

6 Ki te mea he ma koe, he tika, ina, ka ara ake ia ki a koe aianei, ka manaakitia ano e ia te nohoanga o tou tika.

7 Ahakoa i iti tou timatanga, e nui noa atu tou whakamutunga.

8 Tena ra, ui atu ki to mua whakatupuranga; anga atu hoki ki te mea kua rapua e o ratou matua.

9 Nonanahi nei hoki tatou, kahore hoki e mohio; he atarangi nei hoki o tatou ra i runga i te whenua;

10 E kore ranei ratou e whakaako i a koe, e korero ki a koe, e puaki mai ranei he kupu i o ratou ngakau?

11 E tupu ranei te wiwi i te mea kahore he repo? E nui ranei te raupo ki te kahore he wai?

12 I te mea he kaiota tonu, a kihai i tapahia, kua maroke i mua ake i nga otaota katoa.

13 Ka pera ano nga ara o te hunga katoa e wareware ana ki te Atua, a ka riro ki te kore ta te tangata whakaponokore i tumanako ai.

14 Ka motuhia atu tana i whakamanawa atu ai, ko te whare hoki o te pungawerewere hei tumanakohanga mona.

15 Ka okioki atu ia ki tona whare; heoi e kore e tu: u tonu tana pupuri atu, otiia e kore e mau.

16 E matomato ana i te mea kahore nei te ra, a e wana ana ona peka i tana kari.

17 Kapi tonu te puranga i ona pakiaka, e kitea ana e ia te wahi kamaka.

18 Ki te whakamotitia iho ia i tona wahi, ka whakakahore taua wahi ki a ia, ka mea, Kahore ahau i kite i a koe.

19 Nana, ko te hari tenei o tona ara, a ka tupu ake etahi atu i roto i te puehu.

20 Nana, e kore te Atua e whakakahore ki te tangata tika, e kore ano e puritia e ia te ringa o nga tangata kino.

21 Tera ano tou mangaika whakakiia e ia ki te kata, ou ngutu ki te hamama.

22 He whakama te kakahu mo te hunga e kino ana ki a koe, a ka kahore noa iho te tapenakara o te hunga kino.

1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?

3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?

4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.

5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,

6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,

7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.

8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut

9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -

10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.

11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?

12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.

13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;

14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.

15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.

16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;

17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.

18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.

19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.

20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.

21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.

22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.