1 Ko ahau te tangata kua kite i te pouri, he mea na te rakau o tona riri.

2 I arahina e ia, i meinga kia haere i te pouri, kahore i te marama.

3 He pono kua tahuri mai ia ki ahau, kua anga mai tona ringa ki ahau, a pau noa te ra.

4 Kua meinga nei e ia oku kikokiko me toku kiri kia rite ki o te koroheke, mangungu kau i a ia oku wheua.

5 Kua hanga e ia he patu moku; karapotia ana ahau ki te wai kawa, ki te raruraru.

6 Kua meinga ahau e ia kia noho ki nga wahi pouri, kia pera me te hunga kua mate noa ake.

7 Kua oti ahau te taiepa mai e ia, te puta atu ahau; kua meinga e ia toku mekameka kia taimaha.

8 Ae ra, i ahau e karanga ana, e hamama ana kia awhinatia, ka araia mai e ia taku inoi.

9 Kua oti ano oku ara te taiepa mai e ia ki te kohatu tarai, whakakopikopikoa ake e ia oku ara.

10 Ko tona rite ki ahau kei te pea e whanga ana, kei te raiona i nga wahi ngaro.

11 Whakangaua ketia ana e ia oku ara, haehaea putia iho ahau; meinga ana ahau e ia kia noho kau noa iho.

12 Kua whakapikoa e ia tana kopere, a whakaturia ake ahau e ia hei koperenga pere.

13 Kua meinga e ia nga pere o tana papa pere kia ngoto ki oku whatumanawa.

14 Kua waiho ahau hei katanga ma toku iwi katoa; hei waiata ma ratou a pau noa te ra.

15 Kua whakakiia ahau e ia ki nga mea kawa, whakainumia rawatia ana ahau e ia ki te taru kawa.

16 Kua whatiwhatiia ano hoki e ia oku niho ki te kirikiri, hipokina ana ahau e ia ki te pungarehu.

17 Kua nekehia atu e koe toku wairua kei tata ki te rangimarie; i wareware ahau ki te pai.

18 Ki tonu ake ahau, kua pirau toku kaha, kahore he tumanakohanga maku ki a Ihowa.

19 Mahara ki toku ngakau mamae, ki toku pouri, ki te taru kawa, ki te wai kawa.

20 Maharahara tonu toku wairua ki a ratou, piko tonu iho i roto i ahau.

21 E whakahokia ake ana tenei e ahau ki toku ngakau, koia i tumanako ai ahau.

22 He mahi tohu na Ihowa te poto ai tatou, he kore no ana mahi aroha e mutu.

23 E hou tonu ana ratou i tenei ata, i tenei ata; he nui tou pono.

24 Ko Ihowa te wahi moku, e ai ta toku wairua; no reira ka tumanako ahau ki a ia.

25 He pai a Ihowa ki te hunga e tumanako ana ki a ia, ki te wairua e rapu ana i a ia.

26 He pai ano kia tumanako te tangata, kia tatari marie hoki ki ta Ihowa whakaora.

27 He pai ano mo te tangata kia amohia e ia te ioka i tona tamarikitanga.

28 Me noho ia, tona kotahi, me whakarongo puku hoki, no te mea nana i uta ki a ia.

29 Me tuku e ia tona mangai ki te puehu; mehemea pea tera he tumanakohanga.

30 Me hoatu e ia tona paparinga ki te tangata e papaki ana i a ia: kia ki tonu ia i te tawai.

31 E kore hoki e mau tonu ta Ihowa panga:

32 Ahakoa whakapouri ia, ka aroha ano ia, ka rite ki te nui o tana mahi tohu.

33 Kahore hoki ona ngakau whiu, whakapouri ranei, i nga tama a te tangata.

34 Ko te kuru i nga herehere katoa o te whenua ki raro i ona waewae;

35 Ko te whakapeau ke i te tika o te tangata ina whakawakia i te aroaro o te Runga Rawa;

36 Ko te whakariro ke i ta te tangata ina totohe, e kore tena e whakapaingia e te Ariki.

37 Ko wai tenei hei ki mai, a ka oti, i te mea kihai i whakahaua e te Ariki?

38 He teka ianei e puta mai ana te kino me te pai i roto i te mangai o te Runga Rawa?

39 He aha te tangata ora i amuamu ai, te tangata ina whiua mo ona hara?

40 E rapu tatou, e kimi i o tatou ara, a ka tahuri ano ki a Ihowa.

41 Kia ara atu o tatou ngakau me o tatou ringa ki te Atua i te rangi.

42 I he matou, i whakakeke; kihai ano koe i muru i to matou he.

43 Kua hipokina nei e koe ki te riri, tukinotia ana matou e koe: tukitukia ana e koe, kihai ano i tohungia e koe.

44 Hipokina ana e koe he kapua ki a koe, kei puta atu ta matou inoi.

45 Kua meinga matou e koe hei paru tahinga, hei mea akiri i waenga i nga iwi.

46 Kua hamama mai nga mangai o o matou hoariri katoa ki a matou.

47 Ko te wehi, ko te rua, kua tae mai kei a matou, te whakamoti me te wawahi.

48 Kei te tarere nei nga awa wai i toku kanohi, mo te wawahanga o te tamahine a toku iwi.

49 Maturuturu ana te wai i toku kanohi, kahore hoki e mutu, te ai he pariratanga,

50 Kia titiro mai ra ano a Ihowa, kia kite mai ra ano ia i runga i te rangi.

51 E meatia iho ana toku ngakau e toku kanohi, mo nga tamahine katoa o toku pa.

52 Kua whaia kinotia ahau ano he manu e ratou, e te hunga e hoariri ana ki ahau, kahore he take.

53 Ngaro iho i a ratou toku ara i roto i te poka, kua maka e ratou he kohatu ki runga ki ahau.

54 I rere nga wai i runga i toku mahunga: i mea ahau, kua motuhia ketia ahau.

55 I karanga ahau ki tou ingoa, e Ihowa, i roto i te poka i raro rawa.

56 I rongo koe ki toku reo; kaua e huna tou taringa ki te tanga o toku manawa, ki taku karanga.

57 I whakatata mai koe i te ra i karanga ai ahau ki a koe; i ki mai koe, Kaua e wehi.

58 Kua tohea e koe, e te Ariki, nga tohe a toku wairua; kua hokona e koe toku ora.

59 Kua kite koe, e Ihowa, i te he i mahia ki ahau: mau e whakarite taku whakawa.

60 Kua kite koe i to ratou mauahara katoa, i o ratou whakaaro katoa moku.

61 Kua rongo koe ki ta ratou tawai, e Ihowa, ki o ratou whakaaro katoa moku;

62 Ki nga ngutu o te hunga i whakatika mai ki ahau, ki ta ratou tikanga moku, a pau noa te ra.

63 Tirohia mai to ratou nohoanga iho, to ratou whakatikanga ake; ko ahau te waiatatia nei e ratou.

64 Hoatu he utu ki a ratou, e Ihowa, kia rite ki te mahi a o ratou ringa.

65 Hoatu ki a ratou he ngakau pakeke, tau kanga ki a ratou.

66 Whaia ratou i runga i te riri, whakangaromia atu ratou i raro i nga rangi o Ihowa.

1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.

2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.

3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.

4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.

5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.

6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.

7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.

8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.

9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.

10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.

11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.

12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.

13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.

14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.

15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.

16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.

17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,

18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.

19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!

20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.

21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:

22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.

23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.

25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.

26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.

27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,

28 at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}

29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -

30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.

31 For Herren forkaster ikke til evig tid,

32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;

33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.

34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,

35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn

36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?

37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?

38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?

39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!

40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!

41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!

42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.

43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.

44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.

45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.

46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.

47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.

48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.

49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,

50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.

51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.

52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.

53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.

54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.

56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!

57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!

58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.

59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!

60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.

61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,

62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.

63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.

64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.

65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.

66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.