1 Aue, te mate mo te hunga e whakaaro na ki te he, e mahi na i te kino i runga i o ratou moenga! takiri rawa ake te ata kua mahia e ratou, no te mea kei roto i te kaha o to ratou ringa.
2 E hiahia ana ratou ki nga mara, tangohia ake; ki nga whare hoki riro tonu i a ratou: e whakatupuria kinotia ana e ratou tetahi tangata me tona whare, te tangata rawa nei me tona wahi tupu.
3 Mo reira ko te kupu tenei a Ihowa: Nana, ka whakaaroa e ahau he kino mo tenei hapu, e kore ai e whakawateatia e koutou o koutou kaki i reira, e kore ano koutou e haere whakapehapeha; he kino hoki tenei wa.
4 I taua ra ka ara i a ratou tetahi whakatauki mo koutou, ka tangi hoki i tetahi rangi mamae nui, a ka mea, Kua pahuatia rawatia tatou; kua puta ke i a ia te wahi o taku iwi. Aue, tana wehenga atu i ahau! wehea ana e ia a tatou mara ma te hunga wha kakeke.
5 Mo reira kahore he tangata mau hei maka i te taura a te rota i roto i te whakaminenga a Ihowa.
6 Kaua koutou e poropiti: ko ta ratou poropiti tenei. E kore ratou e poropiti ki ena: e kore nga taunu e haere atu.
7 E kiia ianei, e te whare o Hakopa, Kua kuiti te wairua o Ihowa? ko ana mahi ianei enei? He teka ianei he mahi pai ta aku kupu ki te tangata e tika ana te haere?
8 Otiia no enei ra nei ano ka whakatika ake taku iwi ano he hoariri: e tihorea atu ana e koutou te koroka i te kakahu o te hunga e haere kore wehi noa atu ana ano he tangata e ngakaukore ana ki te whawhai.
9 Kua oti nga wahine o taku iwi te pei e koutou i roto i o ratou whare ahuareka; kua tangohia e koutou toku kororia i a ratou tamariki nonohi a ake ake.
10 Whakatika, haere; ehara hoki tenei i to koutou okiokinga; he mea hoki mo te poke e whakangaro ana, e whakangaro kino rawa ana.
11 Ki te korero teka tetahi tangata e haere ana i te hau, i te teka, ki te mea, Ka poropiti ahau ki a koe mo te waina, mo te wai kaha; ko ia rawa ano hei poropiti mo tenei iwi.
12 He pono ka kohikohi ahau i a koe katoa, e Hakopa; he pono ka whakawhaititia e ahau nga morehu o Iharaira; ka huihuia ratou e ahau, ka peratia me nga hipi o Potora: ka rite ki te kahui i waenganui o to ratou taiepa, ka nui to ratou nge i te tini hoki o te tangata.
13 Kua tae ake te kaiwahi i to ratou aroaro: kua pakaru mai ratou ki waho, kua tika i roto i te kuwaha, kua puta atu ma reira: kua haere atu to ratou kingi i mua i a ratou, a Ihowa i to ratou upoko.
1 Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt.
2 De attrår marker og røver dem, de attrår hus og tar dem, de gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvelodd.
3 Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekt, ulykker som I ikke skal kunne ryste av eders hals, og I skal ikke kunne gå med høireist hode; for det blir en ond tid.
4 På den dag skal folk istemme en spottevise over eder og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt; mitt folks arvelodd skifter han ut til andre, se, hvorledes han tar den fra mig! Til frafalne* deler han ut våre jorder. / {* d.e. hedninger.}
5 Derfor skal du ingen ha som drar målesnor over nogen jordlodd* i Herrens menighet. / {* tilmåler dig en jordlodd.}
6 Prek ikke! Så preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord*. / {* de sanne profeter, sier de mektige undertrykkere, må ikke preke om ulykke; deres tale er bare en endeløs rekke av skjellsord.}
7 Hvilket ord, du Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det således han pleier å gå frem? Er ikke mine ord gode mot den som vandrer ærlig?
8 Men for lenge siden har mitt folk reist sig som min fiende; I drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnede - så de bare har kjortelen igjen.
9 Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.
10 Stå op og dra bort! For her er ikke eders hvilested, for eders urenhets skyld, som volder fordervelse, svær fordervelse.
11 Om nogen kom med munnsvær og svik og løi og sa: Jeg vil preke for dig om vin og om sterk drikk - han skulde være en predikant for dette folk.
12 Jeg vil samle dig, Jakob, samle eder så mange som I er; sanke sammen vil jeg det som er igjen av Israel, jeg vil føre dem sammen som får i en kve, som en hjord til sitt beite, så det larmer av mennesker.
13 Veibryteren går foran dem, de bryter igjennem og drar frem gjennem porten og går ut av den; deres konge drar frem foran dem, og Herren i spissen for dem.