1 I taua wa ka rongo a Herora te tetaraki ki te rongo o Ihu,

2 A ka mea ki ana pononga, Ko Hoani Kaiiriiri tenei; kua ara mai ia i te hunga mate; a na reira i mahi ai nga merekara i roto i a ia.

3 I hopukia hoki a Hoani e Herora, a hereherea ana e ia, a maka ana ki te whare herehere, he mea hoki na Heroriaha, na te wahine a tona tuakana, a Piripi.

4 I mea hoki a Hoani ki a ia, E kore e tika kia riro ia i a koe.

5 A, i a ia e mea ana ki te whakamate i a ia, ka wehi i te mano; ki ta ratou hoki he poropiti ia.

6 Otira i te taenga ki te ra whanau o Herora, ka kanikani te tamahine a Heroriaha i waenganui i a ratou, a ka ahuareka a Herora.

7 Katahi ia ka mea ki a ia, oati rawa, kia hoatu ki a ia tana mea e tono ai.

8 Na, he mea whakakiki ia na tona whaea, ka mea, Homai ki konei ki ahau i runga i te rihi te matenga o Hoani Kaiiriiri.

9 Heoi ka pouri te kingi: otiia i whakaaro ia ki te oati, ki te hunga hoki e noho tahi ana me ia, a ka mea kia hoatu.

10 Na ka tono tangata ia, a poutoa ana te matenga o Hoani i roto i te whare herehere.

11 A i mauria tona matenga i runga i te rihi, i hoatu ki te kotiro: kawea atu ana e ia ki tona whaea.

12 Na ka haere ana akonga, ka tango i te tinana, a tanumia ana e ratou, a haere ana, korero ana ki a Ihu.

13 Na, i te rongonga o Ihu, ka haere atu ia i reira ra te kaipuke ki te koraha, ki te wahi motu ke: a, no ka rongo te mano, ka aru i a ia ra uta i roto i nga pa.

14 A ka puta atu a Ihu, ka kite i te huihuinga nui, ka aroha ia ki a ratou, a whakaorangia ana e ia o ratou turoro.

15 A, no ka ahiahi, ka haere atu ana akonga ki a ia, ka mea, He wahi koraha tenei, kua heke noa atu te ra; tonoa atu te mano, kia haere ai ratou ki nga kainga ki te hoko kai ma ratou.

16 Ano ra ko Ihu ki a ratou, Kahore he mea e haere ai ratou; ma koutou e hoatu he kai ma ratou.

17 Ka mea ratou ki a ia, Heoi ano a matou i konei, e rima nga taro, e rua hoki nga ika.

18 Na ka mea ia, Mauria mai ki konei ki ahau.

19 Na ka mea ia ki te mano kia noho ki runga i te tarutaru, ka mau i nga taro e rima, i nga ika hoki e rua, ka titiro ki runga ki te rangi, ka whakapai, ka whawhati, a hoatu ana e ia nga taro ki nga akonga, a na nga akonga ki te mano.

20 A kai katoa ana ratou, a ka makona: a kotahi tekau ma rua nga kete i kohia ake e ratou, ki tonu i nga whatiwhatinga i toe.

21 Ko te hunga i kai ra me te mea e rima mano nga tane, haunga nga wahine me nga tamariki.

22 Na akiaki tonu a Ihu i ana akonga kia eke ki te kaipuke, kia whakawhiti i mua i a ia ki tawahi, i a ia e tuku ana i nga mano kia haere.

23 A, ka oti te mano te tuku, ka kake ia ki runga ki te maunga ki te wahi motu ke ki te inoi: na kua ahiahi, a ko ia anake i reira.

24 Na, tera te kaipuke te akina ra e te ngaru i waenga moana: i he hoki te hau.

25 A i te wha o nga mataaratanga o te po ka haere a Ihu ki a ratou, i haere maori i runga i te moana.

26 A, i te kitenga o nga akonga i a ia e haere ana i runga i te moana, ka ihiihi, ka mea, He wairua; ka aue i te wehi.

27 Na kua hohoro te korero a Ihu ki a ratou, te mea, Kia manawanui, ko ahau tenei; aua e wehi.

28 Na ka whakahoki a Pita ki a ia, ka mea, E te Ariki, ki te mea ko koe tena, kiia mai ahau kia haere atu ki a koe i runga i te wai.

29 Na ka mea ia, Haere mai. A ka marere atu a Pita i te kaipuke, ka haere i runga i te wai, kia tae ai ki a Ihu.

30 Otira ka kite ia i te hau e kaha ana, ka wehi; a ka timata te totohu, ka karanga ake, ka mea, Ahau, e te Ariki, whakaorangia.

31 Hohoro tonu te totoro o te ringa o Ihu, ka hopu i a ia, ka mea ki a ia, E te tangata whakapono iti, he aha koe i ngakau rua ai?

32 Ano ka eke raua ki te kaipuke, mutu pu te hau.

33 Na ka haere mai te hunga i runga i te kaipuke, ka koropiko ki a ia, ka mea, He pono ko te Tama koe a te Atua.

34 A, i to ratou whitinga atu, ka tae ki te whenua o Kenehareta.

35 A, ka mohio nga tangata o taua wahi ki a ia, ka tono tangata puta noa i nga wahi tutata katoa o reira, hei kawe mai i nga turoro katoa ki a ia;

36 Ka inoi ki a ia kia pa kau ratou ki te taniko o tona kakahu; a ora ake nga tangata katoa i pa.

1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.

4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.

5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.

6 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;

7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.

8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!

9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,

10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.

11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.

12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.

13 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.

14 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.

15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!

16 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!

17 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.

18 Men han sa: Hent dem hit til mig!

19 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.

20 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.

21 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.

23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.

24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.

25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.

27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!

29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.

30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!

31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?

32 Og da de steg i båten, la vinden sig.

33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

34 Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.

35 Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,

36 og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.