1 A ka puta atu a Ihu ki waho o te temepara, ka haere; na ka tae mai ana akonga ki a ia kia whakakitea ki a ia nga whare i hanga mo te temepara.
2 Otira ka mea ia ki a ratou, Kahore ianei koutou e kite i enei mea katoa? He pono taku e mea nei ki a koutou, E kore e toe ki konei tetahi kohatu ki runga ake i tetahi kohatu, engari ka whakahoroa katoatia.
3 A, i a ia e noho ana i runga i maunga Oriwa, ka haere puku mai nga akonga ki a ia, ka mea, Korerotia ki a matou, ko ahea enei mea? he aha te tohu o tou haerenga mai, o te mutunga hoki o te ao?
4 Na ka whakahoki a Ihu, ka mea ki a ratou, Kia tupato kei mamingatia koutou e te tangata.
5 He tokomaha hoki e haere mai i runga i toku ingoa, e mea, Ko te Karaiti ahau, a he tokomaha e whakapohehetia.
6 A tera koutou e rongo ki nga pakanga, ki nga hau korero pakanga: kia tupato kei ohorere koutou: ta te mea kua rite kia puta enei mea katoa, taihoa ia te mutunga.
7 E whakatika hoki tetahi iwi ki tetahi iwi, tetahi rangatiratanga ki tetahi rangatiratanga: a e puta nga po matekai, nga mate uruta, me nga ru, ki nga tini wahi.
8 Otira ko te timatanga kau enei katoa o nga mamae.
9 Ko reira koutou tukua ai kia tukinotia, a e whakamatea koutou; a e kino hoki nga iwi katoa ki a koutou, he whakaaro ki toku ingoa.
10 A he tokomaha e he, a ka tuku tetahi i tetahi, ka kino ano tetahi ki tetahi.
11 He tokomaha ano nga poropiti teka e whakatika, a he tokomaha e whakapohehetia e ratou.
12 A, i te kino ka hua, ka matoke haere te aroha o te tini tangata.
13 Ko te tangata ia e u ana, a taea noatia te mutunga, ka ora ia.
14 A e kauwhautia tenei rongopai o te rangatiratanga puta noa i te ao, hei mea whakaatu ki nga iwi katoa; a ko reira puta ai te mutunga.
15 A e kite koutou i te mea whakarihariha, i te mea whakangaro, i korerotia ai e Raniera poropiti, i a ia e tu ana i te wahi tapu, kia matau te kaititiro pukapuka,
16 Ko reira kia rere te hunga i Huria ki nga maunga:
17 Ko te tangata i runga i te whare, kei heke iho ki te tiki mea i roto i tona whare:
18 Kauaka ano te tangata i te mara e hoki ki te tiki i ona kakahu.
19 Aue, te mate mo te hunga e hapu ana, mo nga mea hoki e whangai ana ki te u, i aua ra!
20 Me inoi koutou kei rokohanga koutou e te whati i te hotoke, i te hapati ranei:
21 Kei taua wa hoki te whiu nui, kahore ona rite mai o te timatanga o te ao a mohoa noa nei, e kore ano e pera a mua ake nei.
22 A, me i kahore aua ra i poroa i waenga, hore he kikokiko e ora: otira ka whakaaroa te hunga i whiriwhiria, a ka poroa aua ra.
23 Ki te mea tetahi ki a koutou i reira, Na, tenei a te Karaiti; na, tera; aua e whakaponohia.
24 E whakatika hoki nga Karaiti teka, me nga poropiti teka, a ka hoatu e ratou nga tohu nunui, me nga mea whakamiharo; a mehemea e taea, ka mamingatia ano te hunga i whiriwhiria.
25 Na kua korerotia wawetia nei e ahau ki a koutou.
26 Na, ahakoa mea ratou ki a koutou, Na, kei te koraha ia; aua e haere atu: Na, kei nga ruma o roto rawa; aua e whakaponohia.
27 Ka rite hoki ki te uira e puta mai nei i te rawhiti, a hiko tonu atu ki te uru, te haerenga mai o te Tama a te tangata.
28 Ko te wahi hoki i te tupapaku, ko reira huihui ai nga kahu.
29 A, muri tonu iho i te whakapawera i aua ra, ka whakapouritia te ra, e kore ano e titi te atarau, ka taka iho nga whetu i te rangi, a ka ngaueue nga mea kaha o nga rangi:
30 Ko reira ano puta ai te tohu o te Tama a te tangata i te rangi: a ko reira nga iwi katoa o te whenua tangi ai, a e kite ratou i te Tama a te tangata e haere mai ana i runga i nga kapua o te rangi me te kaha, me te kororia nui.
31 A, e tonoa e ia ana anahera me te tetere tangi nui, a ka huihuia e ratou ana i whiriwhiri ai i nga hau e wha, i tetahi pito o te rangi puta noa i tetahi pito.
32 Na kia akona koutou e te piki ki tetahi kupu whakarite: i tona manga e ngawari ana ano, a ka puta ona rau, ka mohio koutou ka tata te raumati:
33 Waihoki ko koutou, ina kite i enei mea katoa, ka matau koutou ka tata ia, kei nga kuwaha tonu.
34 He pono taku e mea nei ki a koutou, E kore rawa tenei whakatupuranga e pahemo, kia puta katoa ra ano enei mea.
35 Ko te rangi me te whenua e pahemo, ko aku kupu ia e kore e pahemo.
36 Otira kahore tetahi tangata e mohio ki taua ra, ki taua haora, kahore rawa nga anahera o te rangi, kahore te Tama a te tangata, ko toku Matua anake.
37 Ka rite hoki ki nga ra i a Noa te haerenga mai o te Tama a te tangata.
38 Ka rite hoki ki ta ratou i nga ra i mua atu o te waipuke; e kai ana, e inu ana, e marena ana, e hoatu ana kia marenatia, a tae noa ki te ra i tomo ai a Noa ki roto ki te aaka,
39 A kahore ratou i mohio, a pakaru noa te waipuke, a kahakina ana ratou katoa: e pera ano te haerenga mai o te Tama a te tangata.
40 I taua wa tokorua ki te mara; kotahi e tangohia, kotahi e waiho:
41 Tokorua wahine e huri ana i te mira; kotahi e tangohia, kotahi e waiho.
42 Kia mataara rapea; e kore hoki koutou e mohio ki te haora e puta mai ai to koutou Ariki.
43 Kia mohio ki tenei, me i matau te tangata o te whare ki te mataaratanga e puta ai te tahae, kua tautiaki ia, a kahore i tukua tona whare kia pokaia.
44 Na kia mataara hoki koutou: no te mea ka puta mai te Tama a te tangata i te haora e kore ai koutou e mahara.
45 Ko wai ra te pononga pono, mahara, i meinga e tona ariki hei rangatira mo ana tangata, hei hoatu i te kai ma ratou i te wa e tika ai?
46 Ka koa taua pononga ki te rokohanga e tona ariki, ina haere mai, e pera ana.
47 He pono taku e mea nei ki a koutou, Ka meinga ia hei rangatira mo ona taonga katoa.
48 Otira ki te mea taua pononga kino i roto i tona ngakau, Ka roa te putanga mai o toku ariki;
49 A ka anga ka patu i ona hoa pononga, ka kai, ka inu tahi me te hunga haurangi;
50 E tae mai te ariki o taua pononga i te ra e kore ai ia e mahara, i te haora e kore ai ia e mohio,
51 Ka hatepea putia ia, ka meinga he wahi mona i roto i te hunga tinihanga: ko te wahi tera o te tangi, o te tetea o nga niho.
1 Og Jesus gikk ut av templet og drog derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger.
2 Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
3 Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?
4 Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!
5 For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill.
6 Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.
7 For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der.
8 Men alt dette er begynnelsen til veene.
9 Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.
10 Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre;
11 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill.
12 Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste.
13 Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.
14 Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.
15 Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn - den som leser det, han se til å skjønne det! -
16 da må de som er i Judea, fly til fjells,
17 og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noget fra sitt hus,
18 og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.
19 Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!
20 Men bed at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten!
21 for da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli.
22 Og blev ikke de dager forkortet, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.
23 Om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller der, da skal I ikke tro det.
24 For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig.
25 Se, jeg har sagt eder det forut.
26 Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke!
27 For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, således skal Menneskesønnens komme være.
28 Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
29 Men straks efter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
30 Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet.
31 Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.
32 Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;
33 således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren.
34 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.
35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
36 Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader.
37 Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være;
38 for likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken,
39 og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.
40 Da skal to være ute på marken; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.
41 To kvinner skal male på kvernen; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.
42 Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer.
43 Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da vilde han våke, og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.
44 Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.
45 Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?
46 Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
47 Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
48 Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid,
49 og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne,
50 da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet,
51 og hugge ham sønder og gi ham Iodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnidsel.