1 Aua ki a matou, e Ihowa, aua ki a matou, engari me hoatu te kororia ki tou ingoa: whakaaroa tou aroha, tou pono.

2 Kia mea koia nga tauiwi: Kei hea ianei to ratou Atua?

3 Kei te rangi ia to matou Atua; kua meatia e ia nga mea katoa i pai ai ia.

4 He hiriwa a ratou whakapakoko, he koura, he mahi na te ringa tangata.

5 He mangai o ratou, a kahore e korero: he kanohi o ratou, a kahore e kite:

6 He taringa o ratou, a kahore e rongo: he ihu o ratou, a kahore e hongi:

7 He ringa o ratou, a kahore e whawha: he waewae o ratou, a kahore e haere: kahore hoki o ratou korokoro e korero.

8 Ka rite ki a ratou o ratou kaihanga; ae ra, te hunga katoa ano e whakawhirinaki ana ki a ratou.

9 E Iharaira, whakawhirinaki ki a Ihowa: ko ia to ratou awhina, to ratou whakangungu rakau.

10 E te whare o Arona, whakawhirinaki ki a Ihowa: ko ia to ratou awhina, to ratou whakangungu rakau.

11 E te hunga e wehi ana i a Ihowa, whakawhirinaki ki a Ihowa: ko ia to ratou awhina, to ratou whakangungu rakau.

12 Kua mahara a Ihowa ki a tatou, mana tatou e manaaki: mana e manaaki te whare o Iharaira, mana e manaaki te whare o Arona.

13 Ka manaakitia e ia te hunga e wehi ana ki a Ihowa, te iti, te rahi.

14 Ka tapiritia ano e Ihowa ki a koutou, ki a koutou tahi ko a koutou tamariki.

15 He manaakitanga koutou na Ihowa, na te kaihanga o te rangi, o te whenua.

16 Ko nga rangi, he rangi no Ihowa; ko te whenua ia, he mea homai nana ki nga tama a te tangata.

17 E kore nga tupapaku e whakamoemiti ki a Ihowa: me te hunga katoa ano e heke ana ki te wahangutanga.

18 Ko matou ia ka whakapai ki a Ihowa aianei a ake ake. Whakamoemititia a Ihowa.

1 Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!

2 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?

3 Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.

4 Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.

5 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;

6 de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.

7 Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.

8 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.

9 Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

10 Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

11 I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

12 Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,

13 han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.

14 Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!

15 Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!

16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.

17 De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;

18 men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!