1 Ki te tino kaiwhakatangi. Heminiti. He himene na Rawiri. Whakaorangia, e Ihowa; ka mutu hoki nga tangata tapu; ka taweke atu te hunga pono i roto i nga tama a te tangata.

2 E korero teka ana ratou tetahi ki tetahi; he ngutu patipati, he ngakau rua o ratou ina korero.

3 Ka hatepea e Ihowa nga ngutu patipati katoa, me te arero e korero whakapehapeha ana;

4 E mea nei, Ma o tatou arero tatou ka kake ai; no tatou ano o tatou ngutu, ko wai hei ariki mo tatou?

5 Mo te tukinotanga i te hunga iti, mo te aue a te hunga rawakore, ka whakatika ahau aianei, e ai ta Ihowa, Ka whakanohoia ia e ahau ki te wahi e ora ai ia i nga tangata e whakatupereru ana ki a ia.

6 He kupu parakore nga kupu a Ihowa: he hiriwa i whakakorea nei te para i roto i te oumu whenua, he mea tuku whitu.

7 Ka tiakina ratou e koe, e Ihowa, ka whakaorangia ratou i tenei whakatupuranga ake tonu atu.

8 E haereere noa ana nga tangata kino i tetahi taha, i tetahi taha, i te mea e whakateiteitia ana te kino i roto i nga tama a te tangata.

1 Til sangmesteren, efter Sjeminit*; en salme av David. / {* SLM 6, 1.}

2 Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

3 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

4 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

5 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

6 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

7 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

8 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

9 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.