1 Na Rawiri. Kaua e mamae ki te hunga kino, kaua e hae ki nga kaimahi i te he.

2 No te mea ka hohoro ratou te kotia, te peratia me te tarutaru, a ka memenga me he otaota hou.

3 Whakawhirinaki ki a Ihowa, mahia te pai; e noho ki te whenua, a e aru i muri i te pono.

4 Whakaahuareka ki a Ihowa, a ka homai e ia ki a koe ta tou ngakau i hiahia ai.

5 Tukua tou ara ki a Ihowa; whakawhirinaki hoki ki a ia, a mana e mahi.

6 Mana hoki e whakaputa tou tika, ano he marama, ou ritenga me te mea ko te ra e tu ana.

7 Okioki ki a Ihowa, tatari marie ki a ia: kei mamae ki te tangata e tere ana i tona ara, ki te tangata e taea ana e ia nga whakaaro kino.

8 Kati te riri, whakarerea hoki te arita; kei mamae koe, kei takina kia mahi i te kino.

9 No te mea ka hatepea atu te hunga kino: ko te hunga ia e tatari ana ki a Ihowa, ka riro i a ratou te whenua.

10 Kia potopoto ake nei hoki, a ka kore noa iho te hunga kino: ae ra, ka ata tirohia e koe tona wahi, a kore kau noa iho ia.

11 Na ka riro te whenua i te hunga mahaki; a ka hari ratou i te roa o te ata noho.

12 E whakangarahu ana te tangata kino mo te tangata tika: pakiri ana ona niho ki a ia.

13 Ka kata te Ariki ki a ia, no te mea ka kite ia e tata ana tona ra.

14 Kua unuhia te hoari e te hunga kino, kua piko ta ratou kopere, hei turaki i te ware, i te rawakore, hei kohuru i te hunga e tika ana, i te ara.

15 Ka tapoko ta ratou hoari ki o ratou ngakau: a ka whatiia a ratou kopere.

16 Engari te wahi iti a te tangata tika i nga taonga o nga tangata kino tokomaha.

17 Ka whatiia hoki nga ringa o te hunga kino: u tonu ia i a Ihowa te hunga tika.

18 E matau ana a Ihowa ki nga ra o te hunga tika: a ka pumau to ratou kainga ake ake.

19 E kore ratou e whakama i te wa o te he, ka makona ano ratou i nga ra o te hemokai.

20 Ka ngaro ia te hunga kino, a ka rite nga hoariri o Ihowa ki te momona o te tarutaru: ka mahea atu ratou; ka mahea atu me he paowa.

21 E tango ana te tangata kino i te taonga tarewa, kahore hoki ana utu: ko te tangata tika ia he aroha tona, he homai.

22 Ka riro hoki te whenua i ana e manaaki ai; ka hatepea ano ana e kanga ai.

23 Ka u i a Ihowa nga hikoinga o te tangata tika; e paingia ana hoki e ia tona ara.

24 Ahakoa hinga, e kore e tino takoto rawa; ka u hoki ia i te ringa o Ihowa.

25 He tamariki ahau i mua, a kua koroheke nei, heoi, kahore ahau i kite i te tangata tika e whakarerea ana, i ona uri hoki e pinono taro ana.

26 I te ra roa he atawhai tonu tana, he ohaoha: ka manaakitia hoki ona uri.

27 Whakarerea te kino, mahia te pai, ka noho tonu ai.

28 E aroha ana hoki a Ihowa ki te ritenga pai: e kore ano e whakarere i tana hunga tapu; e tiakina tonutia ana ratou ake ake; ka hatepea atu ia nga uri o te hunga kino.

29 Ka riro te whenua i te hunga tika, ka nohoia hoki a reira e ratou ake ake.

30 He kupu mohio ta te mangai o te tangata tika; he ritenga pai ta tona arero e korero ai.

31 Kei tona ngakau te ture a tona Atua; e kore e paheke tetahi o ona hikoinga.

32 E tau ana te titiro a te tangata kino ki te tangata tika, a e whai ana kia whakamatea ia.

33 E kore a Ihowa e whakarere i a ia ki tona ringa: e kore ano ia e whakatau he ki a ia ina whakawakia.

34 Taria a Ihowa, kia mau ki tana ara, a ka whakanuia koe e ia, ka whakawhiwhia hoki ki te whenua: e hatepea atu te hunga kino, ka kite koe.

35 I kite ahau i te tangata kino e kake ana, e tautorotoro ana me te rakau matomato i tona oneone tupu.

36 Heoi, pahure noa ake tetahi, a kore kau noa iho; ae, i rapua ia e ahau, a kihai i kitea.

37 Waitohutia te tangata tika, tirohia iho te tangata kore he: no te mea he marie te tukunga iho ki taua tangata.

38 Tena ko te hunga kino, ka ngaro ngatahi atu ratou: te tukunga iho ki te hunga kino, ka hatepea atu ratou.

39 Na Ihowa ia te whakaoranga o te hunga tika: ko ia to ratou pa kaha i te wa o te he.

40 Ma Ihowa ratou e awhina, ko ia hoki hei tauarai mo ratou: ko ia hei tauarai mo ratou i te hunga kino, ka whakaorangia ratou e ia, mo ratou ka whakawhirinaki ki a ia.

1 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

2 For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

3 Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

4 Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

5 Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

6 han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

7 Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

8 Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

9 For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

10 Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.

11 Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.

12 Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.

13 Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.

14 De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.

15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.

16 Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.

17 For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.

18 Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.

19 De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.

20 For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.

21 Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.

22 For de han* velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. / {* Gud.}

23 Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.

24 Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.

25 Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.

26 Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.

27 Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende* til evig tid. / {* SLM 37, 3.}

28 For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.

29 De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.

30 Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.

31 Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.

32 Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;

33 Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.

34 Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.

35 Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;

36 men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.

37 Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;

38 men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.

39 Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.

40 Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.