1 Ki te tino kaiwhakatangi Nehiroto. He himene na Rawiri. Tahuri tou taringa, e Ihowa, ki aku kupu, kia mohio koe ki toku whakaaroaronga.

2 Whakarongo ki te reo o taku karanga, e toku Kingi, e toku Atua, he inoi hoki taku ki a koe.

3 E rongo koe ki toku reo, e Ihowa, i te ata; i te ata ka whakatikaia atu e ahau taku inoi ki a koe, a ka titiro matatau atu.

4 Ehara hoki koe i te Atua e pai ana ki te hara, e kore te kino e noho ki a koe.

5 E kore te hunga wairangi e tu ki tou aroaro: e kinongia ana e koe nga kaimahi katoa i te kino.

6 E ngaro i a koe te hunga korero teka; e whakarihariha ana a Ihowa ki te tangata toto, ki te tangata hianga.

7 Ko ahau ia ka haere i runga i te tini o au atawhai ki tou whare: ka koropiko ki te ritenga o tau temepara tapu, me te wehi ano ki a koe.

8 E Ihowa, arahina ahau i runga i tou tika, he hoariri hoki oku; whakatikaia tau ara i mua i ahau.

9 Kahore hoki he pono i o ratou mangai; he kino kau a roto i a ratou; he urupa puare noa o ratou korokoro; e patipati ana o ratou arero.

10 Whakataua te hara ki a ratou, e te Atua; kia hinga ratou i o ratou whakaaro; peia atu ratou me a ratou tini mahi tutu; mo ratou i whakakeke ki a koe.

11 Na kia hari katoa te hunga e whakawhirinaki ana ki a koe: kia hamama tonu ratou i te koa, mo ratou e hipokina nei e koe; a kia whakamanamana ki a koe te hunga e aroha ana ki tou ingoa.

12 No te mea ka manaakitia e koe, e Ihowa, te tangata tika; me he whakangungu rakau te manako e karapotia ai ia e koe.

1 Til sangmesteren, til Nehilot*; en salme av David. / {* rimeligvis bleseinstrumenter.}

2 Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke!

3 Merk på mitt klagerop, min konge og min Gud! For til dig beder jeg.

4 Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.

5 For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos dig.

6 Overmodige får ikke stå frem for dine øine; du hater alle dem som gjør urett.

7 Du lar dem som taler løgn, gå til grunne; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren.

8 Men jeg går ved din megen miskunn inn i ditt hus, jeg kaster mig ned foran ditt hellige tempel i din frykt.

9 Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn!

10 For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er fordervelse, deres strupe en åpen grav; sin tunge gjør de glatt.

11 Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig.

12 Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig.

13 For du velsigner den rettferdige, Herre! Som med et skjold dekker du ham med nåde.