1 He himene na Ahapa. Kua puaki te kupu a te Atua, a te Atua tonu, a Ihowa, a karangatia ana e ia te whenua i te putanga mai o te ra, tae noa ki tona torengitanga.

2 Kua tiaho mai te Atua i roto i Hiona, i te tino o te ataahua.

3 Ka haere mai to tatou Atua, e kore ano e wahangu: ka kai te kapura i tona aroaro, a ka hukerikeri te awha ki tetahi taha ona, ki tetahi taha.

4 Ka karangatia e ia nga rangi i runga, me te whenua hoki, ki te whakaritenga mo tona iwi.

5 Huihuia mai ki ahau taku hunga tapu, te hunga i whakarite kawenata ki ahau i runga i te patunga tapu.

6 A ma nga rangi e whakakite tona tika: ko te Atua ake nei hoki te kaiwhakawa. (Hera.

7 Whakarongo, e toku iwi, a ka korero ahau; e Iharaira, ka whakaatu ahau ki a koe; ko ahau te Atua, ko tou Atua.

8 E kore ahau e riri ki a koe mo au patunga tapu; a kei toku aroaro tonu au tahunga tinana.

9 E kore ahau e tango i tetahi puru i roto i tou whare, i etahi koati toa ranei i roto i au taiepa.

10 Naku nei hoki nga kirehe katoa o te ngahere, nga kararehe i runga i te mano o nga pukepuke.

11 E matau ana ahau ki nga manu katoa o nga maunga; naku ano nga kirehe o te parae.

12 Me he matekai toku, e kore ahau e korero ki a koe: naku nei hoki te ao, me ona tini mea.

13 E kai koia ahau i te kikokiko o nga puru, e inu ranei i te toto o nga koati?

14 Ko te whakawhetai hei patunga tapu mau ki te Atua; whakamana hoki au kupu taurangi ki te Runga Rawa.

15 A karanga ki ahau i te ra o te he: maku koe e whakaora, a ka whakakororiatia ahau e koe.

16 Ki te tangata hara ia ka mea te Atua, He aha mau te whakapuaki i aku tikanga, te whakahua ranei i taku kawenata e tou mangai?

17 Kua kino nei hoki koe ki te ako, a e akiri ana i aku kupu ki muri i a koe.

18 I tou kitenga i te tahae, na whakaae ana koe ki a ia; a whai tahi ana me te hunga puremu.

19 Kua tukua e koe tou mangai ki te kino; a e tito hianga ana tou arero.

20 Noho ana koe, ka korero kino ki tou teina: ngautuara tonu iho koe ki te tama a tou whaea.

21 Ko au mahi enei, a wahangu tonu ahau; i mea koe he pena pu ahau me koe: otira ka riria koe e ahau, ka whakararangitia ano aua mea ki tou aroaro.

22 Na whakaaroa tenei, e te hunga kua wareware ki te Atua; kei haehaea koutou e ahau, a kahore he kaiwhakaora.

23 Ko te whakamoemiti te patunga tapu e whai kororia ai ahau: ko te tangata hoki he tika nei tona ara ka whakakitea e ahau ki a ia te whakaoranga a te Atua.

1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.

2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.

3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.

4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:

5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!

6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela.

7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.

8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.

9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.

10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.

11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.

12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.

13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?

14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,

15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.

16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?

17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.

18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.

19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.

20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.

21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.

22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!

23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.