1 Ki te tino kaiwhakatangi. Aratakiti. He Mikitama. Na Rawiri. He korero puku ranei ta koutou i te pono? he tika ranei ta koutou whakarite, e nga tama a te tangata?

2 He pono, e mahia ana e koutou te he i roto i te ngakau, e paunatia ana e koutou te tutu a o koutou ringa i runga i te whenua.

3 He tangata ke te hunga hara no te kopu mai ano; whanau kau kua kotiti ke, kua korero teka.

4 Ko to ratou paihana he rite ki to te nakahi, kei te neke turi e puru nei i tona taringa;

5 E kore nei e whakarongo ki te reo o te kaiwhakawai, ahakoa tino matau ia ki te whakawai.

6 Whatiia, e te Atua, o ratou niho i roto i o ratou mangai: kowhakia, e Ihowa, nga niho nunui o nga kuao raiona.

7 Kia mimiti ratou, ano he wai e heke atu ana: ka whakatikaia ana pere, kia rite ki te mea kua poutoa.

8 Kia memeha haere, a kia pahure, ano he ngata: kia rite ki te mea mate roto a te wahine, kahore nei i kite i te ra.

9 E kore e tukua kia rongo a koutou kohua i nga tataramoa, ka kahakina ratou e ia i roto i te awhiowhio, te mea kaiota, te mea e wera ana.

10 Ka hari te tangata tika ua kite i te utu: ka horoia e ia ona waewae ki nga toto o te tangata hara.

11 A ka mea te tangata, Koia, ka whai utu te tangata tika: ina, he Atua ano tenei e whakawa ana i te whenua.

1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / {* SLM 57, 1.}

2 Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?

3 I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.

4 De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.

5 Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,

6 så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.

7 Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!

8 La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!

9 La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!

10 Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.}

11 Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.

12 Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.