1 Ki te tino kaiwhakatangi. He himene, he waiata na Rawiri. E taria ana koe, e te Atua, e te whakamoemiti i Hiona: a ka whakamana te kupu taurangi ki a koe.

2 E te kaiwhakarongo inoi, e haere nga kikokiko katoa ki a koe.

3 E kaha ake ana i ahau nga kino: a matou mahi tutu, mau ena e hipoki.

4 Ka hari te tangata e whiriwhiria e koe, e meatia e koe kia tata atu ki a koe, kia noho i roto i ou marae: ka makona matou i te pai o tou whare, o tou temepara tapu.

5 He mea whakawehi, he tapu, tau utu kupu ki a matou, e te Atua o to matou whakaoranga, e te okiokinga o nga pito katoa o te whenua, o te hunga hoki i tawhiti i runga o te moana;

6 E whakau nei i nga maunga, he kaha hoki nona; tona whitiki nei he kaha.

7 E whakamarie nei i te haruru o nga moana, i te haruru o o ratou ngaru, i te ngangau hoki o nga iwi.

8 Ka wehi ano ki au tohu te hunga e noho ana i nga pito rawa: hari ana i a koe nga putake o te ata, o te ahiahi.

9 E tirotirohia ana e koe te whenua, e whakamakukuria ana, e whakamomonatia nuitia ana e koe; ki tonu te awa o te Atua i te wai: oti rawa ake te whakapai e koe, kua rite mai i a koe he witi mo aua wahi.

10 Makuku rawa i a koe ona moa, pe ana i a koe ona tupuke: e whakangawaritia ana e koe ki nga ua: e manaakitia ana e koe tona pihinga ake.

11 E karaunatia ana e koe te tau ki tou pai; e maturuturu ana hoki te momonatanga o ou ara.

12 E maturuturu ana ki nga wahi kai o te koraha: a whitikiria ana nga pukepuke ki te koa.

13 He hipi te kakahu o nga wahi kai; ngaro ana nga raorao i te witi; hamama ana ratou i te hari, waiata ana.

1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

2 Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

3 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

4 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

5 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

6 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

7 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

8 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

9 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

10 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

11 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

12 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

13 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.

14 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.