1 He himene, he waiata mo te ra Hapati. He mea pai te whakawhetai ki a Ihowa, te himene atu ki tou ingoa, e te Runga Rawa:

2 Te whakakite i tou atawhai i te ata, i tou pono i nga po katoa;

3 I runga i te aho tekau, i te hatere; i te tangi huatau a te hapa.

4 Nau hoki ahau, e Ihowa, i whakahari ki tau mahi: ka whakamanamana ahau ki nga meatanga a ou ringa.

5 Ano te nui o au mahi, e Ihowa! hohonu rawa ou whakaaro.

6 Ko te tangata poauau, kahore ia e matau; kahore hoki tenei e mohiotia e te kuware.

7 Kia pihi ake nga whakaarokore ano he tarutaru, a kia tupu nga kaimahi katoa i te kino; he ngaromanga tena no ratou ake ake;

8 Ko koe ia, e Ihowa, kei runga rawa ake ake.

9 Na, ko ou hoa whawhai, e Ihowa, na, ko ou hoa whawhai, ka ngaro; ka marara katoa nga kaimahi i te kino.

10 Otira ka ara i a koe toku haona, ka pera i to te kau maka: ka whakawahia ahau ki te hinu hou.

11 Ka kite hoki toku kanohi i taku i hiahia ai ki runga ki oku hoariri, ka rongo oku taringa i taku i hiahia ai o te hunga kino e whakatika ana mai ki ahau.

12 Ka rite te tupu o te tangata tika ki to te nikau; ka rite tona nui ki to te hita i Repanona.

13 Ko te hunga i whakatokia ki te whare o Ihowa ka tupu ki nga marae o to tatou Atua.

14 Ka whai hua tonu ratou ua hina: ki tonu i te wai, matomato tonu;

15 Hei whakakite i te tika o Ihowa: ko ia toku kohatu, kahore hoki ona he.

1 En salme, en sang til sabbatsdagen.

2 Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,

3 å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene

4 til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.

5 For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.

6 Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.

7 En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.

8 Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.

9 Men du er høi til evig tid, Herre!

10 For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.

11 Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.

12 Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.

13 Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.

14 De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.

15 Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne

16 for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.