1 E Ihowa, e te Atua, e te Kairapu utu; e te Atua, e te Kairapu utu, tiaho mai.

2 E ara, e te Kaiwhakawa o te whenua: hoatu te utu e rite ana ki te hunga whakakake.

3 Kia pehea te roa, e Ihowa, o te hunga kino nei, kia pehea te roa o te hunga kino e whakamanamana ana?

4 Kei te korero whakatu ratou, kei te korero whakahi: kei te korero whakapehapeha ki a ratou nga kaimahi katoa i te kino.

5 Mongamonga noa tau iwi i a ratou, e Ihowa: e tukinotia ana e ratou tou kainga tupu.

6 E patua ana e ratou te pouaru, te manene: e kohuru ana i te pani.

7 A e mea ana, E kore a Ihowa e kite; e kore e maharatia e te Atua o Hakopa.

8 Kia matau, e nga poauau o te iwi: a hea ano koutou whai mahara ai, e nga kuware?

9 Ko te kaiwhakato o te taringa, e kore ranei ia e rongo? Ko te kaihanga o te kanohi, e kore ianei ia e kite?

10 Ko te kaipapaki o nga iwi e kore ranei ia e papaki, ara ko te kaiwhakaako nei i te tangata kia mohio?

11 E matau ana a Ihowa ki nga whakaaro o te tangata, he mea teka noa.

12 Ka hari te tangata e pakia ana e koe, e Ihowa: e whakaakona ana i roto i tau ture;

13 Kia marie ai tona ngakau i a koe i nga ra o te he, a keria noatia iho te poka mo te tangata kino.

14 E kore hoki a Ihowa e panga i tana iwi, e kore ano e whakarere i tona kainga tupu.

15 Engari e hoki te whakawa ki te tika: a e arumia e nga tangata ngakau tika katoa.

16 Ko wai toku hei whakatika ake ki te hunga kino? Ko wai toku hei tu ake ki nga kaimahi i te hara?

17 Mehemea kaua a Ihowa hei awhina moku, penei kua noho kupukore noa atu toku wairua.

18 I taku meatanga, Ka paheke toku waewae; na tau mahi tohu, e Ihowa, ahau i tautoko ake.

19 I oku whakaaronga maha i roto i toku ngakau ko au whakamarie toku oranga ngakau.

20 Tera ranei e whakahoa ki a koe te torona o te kino, e whakatakoto nei i te mahi nanakia hei ture?

21 Kei te whakahuihui ratou ki te poke i te wairua o te tangata tika, e mea ana kia heke te toto harakore.

22 Ko Ihowa ia toku pa teko: ko toku Atua hei kohatu piringa moku.

23 A nana i whakahoki to ratou kino ki runga ki a ratou, a tera ia e whakangaro i a ratou i roto i o ratou kino: ma Ihowa, ma to tatou Atua ratou e whakangaro.

1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.