1 De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares:

2 Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte,

3 heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;

4 og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.

5 Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

6 Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid,

7 og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.

8 Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke;

9 stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.

10 Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder;

11 ham tilhører makten i all evighet. Amen.

12 Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i.

13 Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn.

14 Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!