1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:

2 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.

3 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,

4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.

5 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

6 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,

7 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.

8 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?

9 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.

10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.

11 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

12 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.

13 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.

14 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene

15 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.

16 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.

17 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?

18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.

19 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.

20 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.

21 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

22 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?

23 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.

24 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

25 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.

26 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!

28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.