41 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
10 La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!
11 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
12 Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!
3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
18 Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
6 Da tok han til orde og sa til mig: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.
26 For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.
3 Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.
16 at han efter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske,
17 at Kristus må bo ved troen i eders hjerter,
18 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
11 for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd;
19 for jeg vet at dette skal bli mig til frelse ved eders bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp,
24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
12 For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,
15 I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!
16 Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn;
17 For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står hverandre imot, så I ikke skal gjøre det I vil.
10 Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.
5 Så sier Herren, Israels Gud, til disse ben: Se, jeg lar det komme livsånde i eder, og I skal bli levende.
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet;
23 mot slike er loven ikke.
26 Men i like måte kommer også Ånden vår skrøpelighet til hjelp; for vi vet ikke hvad vi skal bede om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk,
13 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.
19 Eller vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til?
20 for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!
7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.
7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.
11 Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren!
1 I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden.
17 Men den som holder sig til Herren, er én ånd med ham.
13 På dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd.
6 For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred,
23 men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.
24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
16 Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn;
17 at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Fader, måtte gi eder visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om sig,
15 Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
1 Herrens, Israels Guds Ånd er over mig, fordi Herren har salvet mig til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt mig til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne,
13 Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!
19 Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre; jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte,
20 så de skal følge mine bud og holde mine lover og gjøre efter dem; og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
16 Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.
14 For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.
3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
6 før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker, og krukken brytes sønder ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen,
7 og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.
25 Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden!
23 Den Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!
17 Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.
8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
1 Eftersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt! / [2KO 7, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 6.]
15 I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!