51 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
35 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
8 Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunde på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre efter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig frem.
3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
16 Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet,
17 forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning.
4 Og Jesus svarte ham: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord.
17 Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet.
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
36 Og redsel kom over alle, og de talte med hverandre og sa: Hvad er dette for et ord? for med myndighet og makt byder han de urene ånder, og de farer ut!
36 Men jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag;
37 for efter dine ord skal du kjennes rettferdig, og efter dine ord skal du fordømmes.
3 Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme.
4 Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem.
5 Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand!
6 Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede.
7 For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur;
8 men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.
34 Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hvad hjertet flyter over av, det taler munnen.
4 For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast.
17 og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord,
8 Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid.
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
29 Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, og lik en hammer som knuser berg?
3 Og han ydmyket dig og lot dig hungre, og han gav dig manna å ete, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi han vilde la dig vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.
3 Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys.
18 Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
19 For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
16 Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet,
3 I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder;
12 For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,
28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
14 Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.
31 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
22 Da han nu var opstanden fra de døde, kom hans disipler i hu at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ord som Jesus hadde sagt.
4 Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
24 Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;
38 Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.
1 Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,
2 da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn,
3 ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,
4 og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.
5 La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,
6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,
7 men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,
8 og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.
9 Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,
10 så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,
11 Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
12 Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;
13 for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.
14 Gjør alt uten knurr og tvil,
15 forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden,
16 idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves.
17 Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle;
18 i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig!
19 Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder.
20 For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder;
21 for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til;
22 men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet.
23 Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak.
24 Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart.
25 Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder,
26 da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk.
27 For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg.
28 Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg.
29 Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære;
30 for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.
2 For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.
41 Og mange flere trodde for hans ords skyld,
2 og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse,
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
23 Jesus svarte og sa til ham: Om nogen elsker mig, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.
105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
16 Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet,
17 forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning.
3 Ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord, så det som sees, ikke blev til av det synlige.
160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;
10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
12 For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,
35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.
4 Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
4 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
16 Jeg fant dine ord, og jeg åt dem, og dine ord var til fryd for mig og til glede for mitt hjerte; for jeg er kalt med ditt navn, Herre, hærskarenes Gud!
4 For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast.
6 Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.
14 Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.
12 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
13 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?