8 Og Herren, han som drar foran dig, han skal være med dig - han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig; du skal ikke frykte og ikke reddes.
4 Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel.
5 For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op.
11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
9 Har jeg ikke befalt dig: Vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke? For Herren din Gud er med dig i alt det du tar dig fore.
4 Salige er de som sørger; for de skal trøstes.
6 Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid,
7 og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.
16 Og han, vår Herre Jesus Kristus, og Gud vår Fader, som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde,
1 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.
2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;
3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;
4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;
5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;
6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
17 Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.
4 Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.
1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?
76 La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
22 I skal ikke være redde for dem; for Herren eders Gud vil selv stride for eder.
9 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.