17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
17 Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke.
18 Se, Herrens øie ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet,
19 for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød.
8 Herren vil fullføre sin gjerning for mig. Herre, din miskunnhet varer evindelig; opgi ikke dine henders gjerninger!
22 og det vi beder om, det får vi av ham; for vi holder hans bud og gjør det som er ham til behag.
22 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
9 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
2 Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
17 og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
18 Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
19 Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
3 Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela*. / * et musikalsk uttrykk.
7 Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høire hånd, til dig skal det ikke nå.
10 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
15 Jeg beder ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.
19 Er I villige og hører, skal I ete landets gode ting,
20 men er I uvillige og gjenstridige, skal I bli opett av sverdet; for Herrens munn har talt.
10 I som elsker Herren, hat det onde! Han bevarer sine frommes sjeler; han frir dem ut av de ugudeliges hånd.
11 For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.
1 En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.
1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
8 Og jeg var med dig overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for dig, og jeg har latt dig vinne et navn så stort som de størstes på jorden.
18 I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet.
3 Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.
18 Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke.
11 Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.
16 Du oplater din hånd og metter alt levende med velbehag*. / * d.e. med det som er dem velbehagelig.
11 Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til dig. Hellige Fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt mig, forat de må være ett, likesom vi!
12 Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt mig, og jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten hint fortapelsens barn, forat Skriften skulde opfylles.
10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / * sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.
4 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
5 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
11 Iklæ eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep;
12 for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrummet.
5 Som fuglene breder ut sine vinger, således skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi* og redde. / * som i Egypten; 2MO 12, 13. 23.
7 Herren er god, et vern på trengselens dag, og han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.
4 Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.
8 Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham.
26 Og jeg vil gjøre dem og landet omkring min haug til en velsignelse; jeg vil sende regn i rette tid; velsignelses regnstrømmer skal det være.
6 Og David la krigsmannskap i det damaskenske Syria, og syrerne blev Davids tjenere og måtte svare ham skatt. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog frem.
19 Og min Gud skal efter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
8 Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig.
1 Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge,
2 han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!
20 Vår sjel bier på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.
16 De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.
25 For jeg vil kvege den trette sjel, og hver vansmektende sjel vil jeg mette.
29 Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil.
30 Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen.
31 Frykt derfor ikke! I er mere enn mange spurver.
9 For du, Herre, er min tilflukt. Den Høieste har du gjort til din bolig;
10 intet ondt skal vederfares dig, og ingen plage skal komme nær til ditt telt.
8 Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.
8 Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker.
7 Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!
8 For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
6 så vi kan si med fritt mot: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hvad kan et menneske gjøre mig?
11 Iklæ eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep;
1 En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.
11 Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig.
12 Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig.
14 Herren skal stride for eder, og I skal være stille.
11 De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever.
8 Skal et menneske rane fra Gud, siden I raner fra mig? Og I sier: Hvad har vi rant fra dig? Tienden og de hellige gaver.
9 Forbannelsen har rammet eder, og fra mig raner I, ja hele folket.
10 Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv mig på denne måte, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål!
27 En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: Rydd ut!
7 For du setter ham til velsignelse evindelig, du fryder ham med glede for ditt åsyn.
8 For kongen setter sin lit til Herren, og ved den Høiestes miskunnhet skal han ikke rokkes.
9 Din hånd skal finne alle dine fiender, din høire hånd skal finne dine avindsmenn.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
1 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?
2 Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
3 Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.
4 Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.
5 Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.
6 Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.
7 Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.
8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.
22 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
17 Intet våben som blir smidd mot dig, skal ha fremgang, og hver tunge som går i rette med dig, skal du få domfelt; dette er Herrens tjeneres arv og den rett de får av mig, sier Herren.
1 En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.
8 Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.
29 Så la det nu behage dig å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For du, Herre, Herre, har talt, og for din velsignelses skyld skal din tjeners hus bli velsignet i all evighet.
17 Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett, vis voldsmannen på rett vei, hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
8 Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig.
12 Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer.
10 For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme faret vill fra troen og har gjennemstunget sig selv med mange piner.
3 Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!
1 En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn.
2 Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.
3 Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela*. / * et musikalsk uttrykk.
4 Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!
5 Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela.
6 Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.
19 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
1 En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet.
3 Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til dig setter han sin lit.
35 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
14 Og dette er den frimodige tillit som vi har til ham, at dersom vi beder om noget efter hans vilje, da hører han oss;
15 og dersom vi vet at han hører oss, hvad vi så beder om, da vet vi at vi har de ting vi har bedt ham om.
6 Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig?
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / * sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.
7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
33 Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!
20 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
21 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
6 Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
7 Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
7 For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.
35 Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
14 Så har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.
22 og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.
6 Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for dem! For Herren din Gud går selv med dig, han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig.
25 Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.
12 for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
1 Til sangmesteren; en salme av David.
2 Herren bønnhøre dig på nødens dag, Jakobs Guds navn berge dig!
114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
7 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
11 Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.
7 Du er mitt skjul, du vokter mig for trengsel; med frelses jubel omgir du mig. Sela.
13 jeg formår alt i ham som gjør mig sterk.
6 La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue!
10 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
11 Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!
7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;
4 Like til eders alderdom er jeg den samme, og til I får grå hår, vil jeg bære eder; jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte eder, jeg vil bære og redde eder.
31 Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?