2 so de ikkje lenger skal liva etter menneskje-lyster, men etter Guds vilje, den tid de endå skal vera i kjøtet.

3 For det er nok at de i den framfarne livstid hev gjort det som heidningarne vil, med di de ferdast i used, lyster, fullskap, svir, drykk og usømeleg avgudsdyrking;

4 difor undrast dei når de ikkje renner med deim ut i den same straum av skamløysa, og dei spottar dykk.

5 Men dei skal gjera rekneskap for honom som held seg ferdig til å døma livande og daude.

6 For dertil vart evangeliet forkynt ogso for daude, at dei vel skulde verta dømde som menneskje i kjøt, men liva so som Gud i ånd.

7 Men enden på alle ting er komen nær. Ver difor vislege og ædrue til bøner!