35 Kasta difor ikkje burt dykkar frimod, som hev stor løn!

36 For de treng til tolmod, so de kann nå lovnaden når de hev gjort Guds vilje.

37 For endå er det berre so stutt ei stund, so kjem han som koma skal, og han skal ikkje drygja.

38 «Men den rettferdige, ved tru skal han liva;» og: «Um nokon dreg seg undan, so hev mi sjæl ikkje hugnad i honom.»

39 Men me er ikkje av deim som dreg seg undan til fortaping, men av deim som trur til frelsa for sjæli.