Admiração

1 Halleluja! Sæl er den mann som ottast Herren, som hev si store lyst i hans bodord.

7 Ver ikkje vis i eigne augo, ottast Herren og vik frå det vonde.

8 Det vert til helsebot for holdet ditt, og kveik for beini dine.

18 Sjå, Herrens auga ser til deim som ottast honom, som ventar på hans nåde

7 Landet hev gjeve si grøda; Gud, vår Gud velsignar oss. Gud velsignar oss, og alle heimsens endar skal ottast honom.

10 Otte for Herren er upphav til visdom, godt vit hev alle som gjer etter det. Hans pris varer æveleg.

2 Men for dykk som ottast mitt namn, skal rettferds-soli renna upp med lækjedom i vengjerne sine; og de skal ganga ut og hoppa som kalvar når dei slepp or fjøset.

4 Herren, dykkar Gud, skal de fylgja, og honom skal de ottast; hans bod skal de lyda, og hans ord skal de høyra; honom skal de tena, og honom skal de halda dykk til.

10 Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.

16 Betre er lite med otte for Herren enn eigedom stor med uro attåt.

7 Gjev då alle det de er deim skuldige: skatt til den som skatt skal hava, toll til den som toll skal hava, age til den som age skal hava, æra til den som æra skal hava.

30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.

1 Ein song til høgtidsferderne. Sæl er kvar den som ottast Herren, som ferdast på hans vegar!

13 Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.

21 Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.

4 Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.

1 Sidan me då hev desse lovnaderne, mine kjære, so lat oss reinsa oss frå all ureinskap på kjøt og ånd og fullføra vår helging i Guds age!

13 Endelykti er dette, når du hev høyrt alt: Ottast Gud og haldt hans bodord! Det er målet for alle menneskje.

33 Otte for Herren er age til visdom, og fyre æra gjeng andmykt.

7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.

14 Ein rådlaus treng av venen kjærleik, um enn han ottast Allvald ei.

12 Og no, Israel, kva er det Herren, din Gud, krev av deg, anna enn det at du skal ottast Herren, din Gud, og allstødt ganga på hans vegar, og elska og tena honom av heile ditt hjarta og heile din hug,

13 og halda bodi og loverne hans, som eg ber fram for deg no, so det kann ganga deg vel!