4 De utrugne! veit de ikkje at venskap med verdi er fiendskap imot Gud? Den som då vil vera ven med verdi, han vert Guds fiende.
16 Men Rut svara: «Ikkje tel meg til å snu att og ganga frå deg! for der du gjeng, vil eg og ganga, og der du stanar, der vil eg og stana. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17 Der du døyr, vil eg og døy, og der vil eg verta jorda. Herren late meg bøta for det no og sidan, um noko anna enn dauden skulde skilja meg frå deg!»
1 Då han hadde tala ut med Saul, lagde Jonatan stor elsk på David, og Jonatan elska honom som seg sjølv.
2 Saul tok honom til seg den dagen og let honom ikkje venda heim att til far sin.
3 Jonatan gjorde fostbrorlag med David, av di han elska honom som seg sjølv.
10 Um dei dett, kann den eine reisa upp felagen sin; men usæl er einstødingen som dett og ikkje hev nokon til å reisa seg upp!
10 Ver varmhjarta mot kvarandre i broderkjærleik; kappast um å visa kvarandre vyrdnad!
24 Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
11 For eg stundar etter å sjå dykk, so eg kunde få gjeva dykk av eikor åndeleg nådegåva med meg til dykkar styrkjing,
12 det vil segja at eg hjå dykk kunde hyggjast saman med dykk ved vår sams tru, dykkar og mi.
9 Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
11 Mine kjære! hev Gud elska oss soleis, so er me og skuldige til å elska kvarandre.
12 Ingen hev noko sinn set Gud; elskar me kvarandre, so vert Gud verande i oss, og kjærleiken til honom hev vorte fullkomen i oss.
9 Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
20 Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
7 Mine kjære, lat oss elska kvarandre! for kjærleiken er av Gud, og kvar den som elskar, er fødd av Gud og kjenner Gud.
33 Far ikkje vilt! Låkt samlag spiller gode seder.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
24 Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
25 at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
12 Det er bodet mitt, at de skal elska kvarandre, som eg hev elska dykk.
9 Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
28 Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
1 Ein song til høgtidsferderne; av David. Sjå kor godt det er og yndelegt at brør ogso bur i saman!
15 Eg kallar dykk ikkje tenarar lenger; for tenaren veit ikkje kva herren hans gjer, men dykk kallar eg vener, for alt eg hev høyrt av far min, hev eg sagt med dykk.
1 David spurte: «Finst det endå att nokon av Sauls hus? Eg vil gjera sælebot mot honom for Jonatans skuld.»
17 Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
5 Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
6 Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
9 Tvo er betre farne enn ein, for dei hev god løn for strævet sitt.
10 Um dei dett, kann den eine reisa upp felagen sin; men usæl er einstødingen som dett og ikkje hev nokon til å reisa seg upp!
12 Og um nokon kann vinna yver den som er åleine, so kann tvo standa seg imot honom, og tritvinna tråd slit ein ikkje av so snart.
3 Jonatan gjorde fostbrorlag med David, av di han elska honom som seg sjølv.
6 Far for farlause og domar for enkjor er Gud i sin heilage bustad.
17 Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
33 Far ikkje vilt! Låkt samlag spiller gode seder.
9 Tvo er betre farne enn ein, for dei hev god løn for strævet sitt.
1 Ein song til høgtidsferderne; av David. Sjå kor godt det er og yndelegt at brør ogso bur i saman!
2 Det er liksom den gode olje uppå hovudet, som renn ned yver skjegget, Arons skjegg, og som renn ned på saumen av hans klædnad,
3 som dogg frå Hermon, som renn ned på Sions fjell. For der hev Herren laga til velsigningi, liv i all æva.
17 Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
21 Og dette bodet hev me frå honom, at den som elskar Gud, han skal og elska bror sin.
14 Ein rådlaus treng av venen kjærleik, um enn han ottast Allvald ei.
13 Ingen hev større kjærleik enn at han gjev livet sitt for venerne sine.
24 Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
17 Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
19 Du skal æra far din og mor di! Du skal elska grannen din som deg sjølv!»
13 Ingen hev større kjærleik enn at han gjev livet sitt for venerne sine.