Consolação
5 Og han som sat på kongsstolen, sagde: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han segjer til meg: «Skriv! for desse ordi er truverdige og sanne.»
50 Det er mi trøyst i min vesaldom, at ditt ord hev halde meg i live.
6 So audmyk dykk då under Guds velduge hand, so han kann upphøgja dykk i si tid!
7 Kasta all dykkar sut på honom; for han hev umsut for dykk!
1 Eg elskar Herren, for han høyrer mi røyst, mine bøner.
2 For han hev bøygt sitt øyra til meg, og alle mine dagar vil eg kalla på honom.
4 Sæle dei som syrgjer! Dei skal verta trøysta.
22 Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
26 Men målsmannen, den Heilage Ande, som Faderen skal senda i mitt namn, han skal læra dykk alt og minna dykk på alt det eg hev sagt dykk.
27 Fred leiver eg åt dykk, min fred gjev eg dykk; eg gjev dykk ikkje fred på den måten som verdi gjer det. Lat ikkje hjarta dykkar uroast og ikkje ræddast!
5 For liksom Kristi lidingar kjem rikleg yver oss, so er og vår trøyst rikleg ved Kristus.
22 Soleis er de og sutfulle no; men eg skal sjå dykk att; då vert de hjarteglade, og ingen tek gleda dykkar frå dykk.
8 Og Herren skal sjølv ganga fyre deg; han skal vera med deg. Han skal ikkje sleppa deg, og ikkje slå handi av deg. Du skal ikkje ræddast og ikkje fæla!»
17 Difor, um nokon er i Kristus, so er han ein ny skapning; det gamle hev forgjengest, sjå, alt hev vorte nytt!
16 då skal eg beda Faderen, so gjev han dykk ein annan målsmann, som skal vera hjå dykk i all æva,
17 Sannings-Anden, som verdi ikkje kann få, for ho ser honom ikkje og kjenner honom ikkje. De kjenner honom; for han bur hjå dykk og skal vera inni dykk.
18 Eg vil ’kje lata dykk vera att åleine som foreldrelause born; eg kjem til dykk.
5 Syng lov til Herren, de hans trugne, og prisa hans heilage namn!
24 De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
9 og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
7 Herren er god, ei vern på trengsledagen. Han kjenner deim som trøystar seg til honom.
48 Eg vil lyfta mine hender til dine bodord som eg elskar, og eg vil grunda på dine fyreskrifter.
49 Kom i hug ditt ord til din tenar, med di du hev gjeve meg von!
50 Det er mi trøyst i min vesaldom, at ditt ord hev halde meg i live.
51 Ovmodige hev spotta meg mykje, frå di lov hev eg ikkje vike.
52 Eg kom i hug, Herre, dine domar frå gamle dagar, og eg vart trøysta.
11 For eg veit kva tankar eg hev med dykk, segjer Herren, tankar til fred og ikkje til tjon, å gjeva dykk framtid og von.
8 Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!
1 Til songmeisteren; av Korahs born, etter Alamot; ein song.
20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.
21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.
4 Eitt hev eg bede Herren um, det stundar eg etter: at eg må bu i Herrens hus alle mine livdagar, so eg kann skoda Herrens ynde og grunda i hans tempel.
5 For han gøymer meg i sitt hus på den vonde dag, han løyner meg i løynrom i sitt tjeld; han fører meg upp på eit berg.